- Kommunene bryter loven - varslingsrutiner må skjerpes

Dagbladets avsløring av manglende varslingsrutiner, påviser at Kommune-Norge bryter loven om varsling, mener varslingsekspert.

- Plikter å lage varslingsinstrukser for overgrep mot utviklingshemmede:  - Dagbladets funn viser til de grader at plikten til kartlegge risikoforholdene ikke overholdes ved utarbeiding av varslingsrutiner, sier varslingsekspert Birthe Taraldset (t.h) ved Universitetet i Bergen. Her med tidligere advokatkollega Toril Wik, som har etterlyst bedre varslingsrutiner i Bergen kommune. Foto: Oddmund Lunde
- Plikter å lage varslingsinstrukser for overgrep mot utviklingshemmede: - Dagbladets funn viser til de grader at plikten til kartlegge risikoforholdene ikke overholdes ved utarbeiding av varslingsrutiner, sier varslingsekspert Birthe Taraldset (t.h) ved Universitetet i Bergen. Her med tidligere advokatkollega Toril Wik, som har etterlyst bedre varslingsrutiner i Bergen kommune. Foto: Oddmund LundeVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det bør vurderes å lage egne varslingsrutiner for overgrep, på overordnet nivå som kan innføres i den enkelte kommune, sier varslingsekspert Birthe Taraldset ved Universitetet i Bergen. Hun mener

Dagbladets avsløring i dag om vesentlige mangler ved mange kommuners varslingsinstrukser, viser at kommunene bryter arbeidsmiljølovens pålegg om etablering av varslingsrutiner.

Les hele Dagbladet-undersøkelsen her.

Plikter å risikovurdere Dagbladet avdekker i dag vesentlige feil og mangler ved varslingsinstruksene til kommuner som har opplevd alvorlige overgrepssaker de senere åra. Kun én av ti institusjoner og organisasjoner i Dagbladets undersøkelse har en spesifikk varslingsinstruks for overgrep. Organisasjonene mangler også regler med sikte på å unngå forspilling av bevis eller å beskytte fornærmede.
De generelle varslingsrutinene synes på mange områder å passe dårlig i overgrepssaker.

Taraldset mener kommuner som ikke skreddersyr varslingsrutiner for f.eks. bofellesskap og andre institusjoner for utviklingshemmede, bryter arbeidsmiljølovens § 3-6 om å legge forholdene til rette for varsling.

Bestemmelsen henviser til HMS-regelverket som i Internkontrollforskriften pålegger kommunene å vurdere risikoforhold på tjenestestedene, når de utformer interne regelverk og andre tiltak.

- Det betyr at generelle varslingsrutiner for kritikkverdige forhold, ikke holder ved f.eks. et bofellesskap for utviklingshemmede. Dette fordi de ikke hensyntar de konkrete risikoforhold som denne gruppen er utsatt for, sier Taraldset.

- Umodent regelverk - Dagbladets funn viser til de grader at plikten til kartlegge risikoforholdene ikke overholdes ved utarbeiding av varslingsrutiner.
Det viser hvor umodent dette regelverket fortsatt er, og hvor viktig det er å lage varslingsrutiner tilpasset bestemte samfunnsområder. Et generelt regelverk i en kommune vil sjelden kunne passe på ethvert ansvarsområde en kommune har. Man er nødt til — og i dette tilfellet plikter man — å lage regler som håndtere de konkrete risikoforholdene, sier Taraldset.  

Behov for en skreddersydd instruks Hun tror regjeringens varslede evaluering av arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser blir viktig.
- Det kan tenkes at det er nødvendig å innarbeide en mer spesifikt veiledende bestemmelse om arbeidsgivers plikt til å legge til rette for varsling, sier Taraldset. 

- Det er uansett en utfordring at kommunene synes å operere med hver sine varslingsrutiner på hver sin tue. Dessuten mangler mange kompetanse på området.
Derfor tror jeg det er behov for at noen løfter dette et hakk opp. Kanskje kan Kommunenes sentralforbund (KS) eller Kommunal- og regionaldepartementet initiere en gjennomgang som sørger for at vi får en "Best Practice"-regulering av dette med håndtering av overgrepssaker, gjerne med deltakelse fra politiet, domstolen og andre relevante fagfolk. Den enkelte kommune kan da ta utgangspunkt i dette og tilpasse det til sin konkrete organisasjon.

- Målet må være å lage effektive varslingsrutiner for bruk ved mistanke om overgrep mot utviklingshemmede — rutiner som kan brukes og implementeres i alle kommuner i Norge, sier Taraldset.

- Dette handler om hvordan det offentlige ivaretar utviklingshemmedes rettssikkerhet. Rettssikkerheten skal ikke være tilfeldig, avhengig av hvor man bor i landet.

- Er rutiner innført? I undersøkelsen sier lederne at de hevder eller tror den generelle instruksen er kjent for de ansatte "på gulvet", og viser gjerne til at den er tilgjengelig på intranett. Noen få stikkprøver Dagbladet foretok, viste at selv ansatte med lang erfaring ikke kjente til noen varslingsrutiner.

- Varslingsrutiner kan være verdiløse dersom de ikke er faktisk implementert i de enkelte virksomhetene i kommunene. Det er grunn til å stille spørsmål ved om kommunene oppfyller sin plikt til å sørge for opplæring og solid informering av ansatte for å sikre at rutinene etterleves. Rapporterer den politiske ledelsen til kommunestyrene om hvordan varslingsreglene blir brukt, hva det blir varslet om og hvordan de varslede sakene blir håndtert?

- Den enkelte arbeidsgivers, i dette tilfellet kommunes ansvar er å sørge for at varslingsretten er reell i den enkelte organisasjon, sier Taraldset, som arbeider med en doktorgrad om eierstyring og selskapsledelse, som blant annet omfatter temaet varsling.