Kommunene får svi

Dristig satsing på verdens vaklende aksjebørser har ført til svikt i de kommunale pensjonskassenes finansinntekter. Dermed må kommunene punge ut milliardbeløp i pensjonspremier som de ikke hadde regnet med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årets lønnsoppgjør fører samtidig til en dramatisk vekst i kommunenes samlede pensjonsforpliktelser.

Økte avgifter, kutt i velferdstjenester og utsetting av viktige reformer kan bli resultatet av den onde økonomiske sirkelen kommunene nå har havnet i. Du får svi for den dristige satsingen.

I et brev til kommunene tegner Kommunal Landspensjonskasse (KLP) en dystert bilde av selskapets framtidige finansinntekter.

Børsraset

KLP har i mange år har tatt store deler av regningen selv ved hjelp av avkastningen fra forvaltningen av fondet. Selskapet har i likhet med andre pensjonsselskaper kunnet betale tilbake premiebeløp til kommunene.

Nå må kommunene i stedet skrive ut nye regninger.

Finansinntekter har uteblitt på grunn av det globale børsraset. Det skjer samtidig som kommunene har økt den andelen av forvaltningskapitalen som går til aksjehandel. Inntil nylig brukte KLP inntil 20 prosent av forvaltningskapitalen til handel på børs.
I tråd med nye bestemmelser og rådende vinder er dette økt til 23 prosent av forvaltningskapitalen - eller om lag 15 milliarder kroner. Omkring 45 prosent av dette brukes i utlandet.

Slår ikke til i år

«Det har vært lagt til grunn at gode finansinntekter ville være tilstrekkelige til å dekke økte pensjonskostnader som følge av økninger i lønn og folketrygdens grunnbeløp. Antakelsen har vist seg ikke å slå til for inneværende år og kan heller ikke legges til grunn for den nærmeste fremtid.»

Det skriver KLP i et rundskriv til kommunene.

Ved årsskiftet hadde selskapet 2,6 milliarder kroner i kursreserver. Tallet var enda høyere på et tidspunkt seinere i 1998.
Nå er dette tallet null på grunn av fallende aksjekurser verden over. Tapt kursreserve betyr ikke nødvendigvis tap, men tap av en mulig buffer som skal sikre de ansattes pensjoner.

I stedet må bufferen fylles opp gjennom ekstra innbetalinger. Da må penger brukes som helst skulle gått til gamle og syke.

Lønnsøkning: ti prosent!

  • Riksmeklingsmann Reidar Websters mirakel av et lønnsoppgjør i kommunesektoren, har sin absolutte bakside.

Årslønnsveksten som ble på formidable seks prosent, etter et anslag i statsbudsjettet på 3,5 prosent, ender opp med en lønnsvekst på hele ti prosent målt ved årets utgang.
Det er det beløpet KLP må beregne avsetninger fra og som altså velter nye milliardutgifter på kommunene.

Selskapet regnet med at årets lønnsoppgjør ble dyrt. Derfor budsjetterte det med en milliard kroner. Regningen ble over dobbelt så stor. Den siste milliarden må selskapet dekke inn ved ekstra innbetalinger.

- KLP ser så alvorlig på saken at de har vært i personlig kontakt med hver eneste rådmann i landet, sier informasjonssjef Rolf Lasse Lund i KLP.
- Hvordan er reaksjonene?

- Det er klart frustrasjonen er stor. Det er ingen som liker å få slike regninger på bordet.
- Er det noen som nekter og sier at dette har vi bare ikke råd til?

- Det har de ikke anledning til å gjøre. Men jeg synes det er viktig å understreke at dette er kostnader regjering og storting ikke kan overse når de nå skal ta stilling til kommunesektorens økonomi, understreker Lund.

Budsjettkrise

Leder i Kommunenes Sentralforbund, Halvdan Skard, mener regjeringen må ta høyde for disse ekstrakostnadene i statsbudsjettet.

- Jeg er spent på statsbudsjettet. Vi har ikke bedt om kompensasjon for lønnsoppgjøret. Regjeringen har tidligere hatt forståelse for at staten må bidra i denne sammenheng.

- Hvis ikke regjeringen løfter en finger for å hjelpe kommunene, kan kommunene måtte øke avgiftene, utsette tiltak som ikke er iverksatt, bremse på investeringer, forbedring av inneklima, vedlikehold og reduksjon av det tilbudet kommunene i dag yter, sier Skard.