Kvikkleiresoner

Kommunene melder ikke om kvikkleirefaren

Bare 26 kommuner har levert inn sine rapporter om kvikkleirefare og andre grunnforhold i det nasjonale registeret. Det til tross for at det er kjente kvikkleiresoner i hele 90 kommuner.

SEIN LEVERING: Gjerdrum begynte å oversende sine grunnundersøkelser til det åpne, nasjonale registeret NADAG først etter det store skredet i romjula. Men kommunen sier arbeidet var påbegynt tidligere. Foto: Torstein Bøe / NTB
SEIN LEVERING: Gjerdrum begynte å oversende sine grunnundersøkelser til det åpne, nasjonale registeret NADAG først etter det store skredet i romjula. Men kommunen sier arbeidet var påbegynt tidligere. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Publisert
Les alle artikler Den usynlige trusselen

Sju år etter at det åpne, nasjonale registeret for kvikkleirekartlegging og andre grunnforhold ble opprettet, mangler fortsatt flere titusentalls rapporter i registeret. Og kommunene, som selv bestiller og får tilsendt mange rapporter, er blant dem som i liten grad leverer.

Siden den nasjonale databasen for grunnundersøkelser, NADAG, ble etablert i 2014, har bare 26 kommuner meldt inn datarapporter. Fem av disse kommunene har kommet til etter Gjerdrum-skredet i romjula 2020, der 10 mennesker omkom.

Nettopp Gjerdrum kommune er blant dem som tilsynelatende har trosset en klar oppfordring fra NVE om å levere inn rapporter. Først i 2021 har kommunen begynt å levere inn grunnundersøkelser til det åpne registeret. Men kommunen sier dette arbeidet var påbegynt før skredet.

Kommunenes organisasjon, KS, sier rett ut at innlevering av slike rapporter har lav prioritet.

Økt interesse i 2021

Prosjektleder for NADAG, Inger-Lise Solberg i Norges geologiske undersøkelse (NGU), sier at 11 kommuner har tatt kontakt med NGU om levering av data til NADAG i 2021.

Fem nye kommuner har konkret levert inn data til dette registeret i år. I tillegg har flere kommuner fortsatt arbeidet de startet på tidligere.

- Utover dette kan noen kommuner gjennom kontrakter ha pålagt konsulenter å levere data til NADAG, men det har vi ikke konkret informasjon om, sier Inger-Lise Solberg.

Ifølge en oversikt Dagbladet har innhentet fra NVE, er det 90 norske kommuner som er «grov-kartlagt» med kvikkleiresoner. 67 av kommunene har tre slike kvikkleiresoner eller mer. I disse kommunene produseres trolig et stort antall mer detaljerte kvikkleirerapporter i forbindelse med utbygging.

- Ressursproblem

Hun har opplevd at flere kommuner er positive til å levere data, men at det ofte er et ressursproblem knyttet til arbeidet med å finne fram gamle rapporter og få disse levert.

- I tillegg har det vært en del problemstillinger rundt rettigheter, spesielt når kommunen selv ikke er bestiller av grunnundersøkelsene, sier Solberg.

Hun oppfordrer kommunene til å skaffe seg oversikt over hva de har, og begynne med å levere data for viktige områder.

- Alle som har behov for informasjon om grunnforhold er målgruppen for NADAG. Eksempler på dette er offentlige etater, private aktører, utbyggere og andre, sier Inger-Lise Solberg.

Berit Adriansen, virksomhetsleder for plan, oppmåling og byggesak, sier følgende om at de rapportene Gjerdrums har lagt inn, er lagt inn i 2021, slik Dagbladet fant ut ved å gå inn i registeret:

- Gjerdrum hadde påbegynt dette arbeidet før skredet gikk, ved å gå gjennom kommunens egne arkiver for å samle alle geotekniske rapporter. I en kommune vil det utarbeides eller innhentes geotekniske rapporter i flere forskjellige sammenhenger, slik at disse ikke ligger i samme arkivbase.

- Tidkrevende arbeid

Hun viser også til at rapportene er spredt over en lengre tidsperiode, slik at en del av dem kun har eksistert i papirformat.

- Å skaffe seg oversikt over alle rapporter er et tidkrevende arbeid. Kommunen har satt en egen ressurs på å digitalisere de rapportene som er innsamlet fra kommunens forskjellige arkiver, og legge de inn i NADAG-basen. Den prosessen startet nå i 2021.

- Innmelding av geotekniske data i NADAG-krever noe opplæring og kunnskap, så det er ikke rett fram å gjennomføre dette. Generelt har nok kommunen noe begrensede ressurser til å gjennomføre slike oppgaver, da de ligger på utsiden av kommunens lovpålagte oppgaver og kommunen derfor ikke er bemannet til å gjennomføre det.

- I Gjerdrum har det imidlertid blitt prioritert, sier Berit Adriansen.

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i flere år jobbet med å tilgjengeliggjøre ulike typer naturfareutredninger som kartlegging av kvikkleire og geotekniske rapporter i databasen NADAG. De har erfart at frivillig innmelding ikke gir gode nok resultater.

NVE sendte et oppfordringsbrev til kommunene 27. november 2019. Der ber de kommunene om å sende alle geotekniske rapporter som kommunene behandler som del av en plan- eller byggesak og alle geotekniske rapporter som kommunene bestiller utenfor plan- eller byggesak.

- Uten opphavsrettslig vern

I brevet viser NVE til Åndsverklovens paragraf14 som bestemmer at «utredninger … som gjelder offentlig myndighetsutøvelse… og som er utgitt av det offentlige» er uten vern etter åndsverkloven.

NVE mener dette betyr at konsulentrapporter som er utarbeidet som grunnlag for offentlige beslutninger i plan- eller byggesaksbehandling, faller inn under bestemmelsen og vil være uten opphavsrettslig vern.

Direktør Brigt Samdal for skred- og vassdragsavdelingen i NVE sier:

- Vi opplever ikke motvilje mot innmelding av data til NADAG i kommunene, men det gjenstår et stort arbeid. Det handler mye om kapasitet og om at de har oversikt over hva som skal legges inn i NADAG. Vi prøver å gi noe bistand til kommunene for å få dette gjort, sier Samdal.

Gjennom høringssvar fra kommunene har NVE fått inn 500 til 600 rapporter som skal legges inn i NADAG. De har blitt liggende lenge i NVE, men Brigt Samdal sier at det vil skje i løpet av kort tid.

NVE har et ønske om å hente fram så mye som mulig av rapporter om grunnforhold tilbake til 1980-tallet.

- Vi har et håp om å få godkjent lovpålagt innmeldingsplikt for alle aktører så snart som mulig. Da kan vi få et fullverdig register gjennom NADAG, sier direktør Brigt Samdal i NVE.

- Blir ikke prioritert

Områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i kommunenes organisasjon, KS, Helge Eide, sier rett ut at innlevering av data til NADAG kommer på andre eller tredje plass på kommunenes prioriteringsliste.

- Kommunene prioriterer det de må gjøre, ikke nødvendigvis alt de burde gjøre. De gjør det de er pliktige til å gjøre som plan- og bygningsmyndighet. Det gjelder planprosesser og reguleringsplaner i tråd med lovkravene.

- Innmelding av data om grunnforhold er åpenbart fornuftig og viktig, men det vil bli nedprioritert. Kommunene er presset også på dette området. Forslaget om å lovfeste en innmeldingsplikt kan få betydning for framtida. Det er vesentlig enklere enn å involvere historiske arkiver, sier Helge Eide.

Den usynlige trusselen
Kryptert tips

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer