Kommunene rømmer fra Frp's prestisjeprosjekt - Hagen totalslakter hele konseptet

Kaller prøveordningen om statlig finansiert eldreomsorg «håpløs».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Siv Jensen jublet da hun fikk med seg Høyre på et prøveprosjekt om statlig finansiert eldreomsorg i norske kommuner, og kalte det en stor seier for Frp. Nå - bare måneder før prosjektet innføres - ser prosjektet ut til å bli kraftig redusert.

Egentlig skulle tjue kommuner være med på prøveprosjektet, men søkerne har trukket seg etter tur. Mange frykter nemlig konsekvensene ordningen vil ha på kommuneøkonomien, skriver Kommunal Rapport.

Av 18 søkere står nå bare 11 igjen. Det overrasker ikke Frp-nestor Carl I. Hagen.

- Slik jeg forstår ordningen som den er planlagt i dag, er den helt fullstendig håpløs, sier han til Dagbladet.

Ligner lite Han har i over tjue år kjempet for en innføring av statlig eldreomsorg i Norge - men visjonene hans ligner lite på det regjeringen nå tester ut.

Det har han prøvd å ta opp med helseminister Bent Høie (H) flere ganger, uten å få gehør: 

- Når byråkratene er imot det og den andre regjeringspartneren delvis er imot det, mistenker jeg at de gjør det de kan for å sabotere det, sier Hagen.

Hagen vil at det er tilfellene som oppstår - altså hver enkelt pasient sine behov - som skal regulere hvor mye penger som skal brukes på eldreomsorg. Det gjøres ved at  det statlige NAV-kontoret i kommunene får en såkalt regelstyrt bevilgning hvor kassa ikke går tom, på lik linje med sykepenger.  

I teorien er det dermed ikke noe tak for hvor mye penger en kommune kan få, så lenge det statlige NAV-kontorets fagpersonell kan dokumentere at pasienten har behov for tjenestene.

Kan tape penger Opplegget regjeringen nå skisserer er ganske annerledes annerledes. I den ene modellen (B) får kommunene ganske enkelt plusset på 4 prosent på regnskapet for 2015, inntil 25 millioner. Ellers får kommunene drive som før, med en viktig forskjell: Midlene er øremerket.  

Med modell A skal alle vedtak om tjenester prissettes ut fra en statlig prismodell, som utløser en viss øremerket sum fra staten. Bruker kommunen mer enn beregningene fra staten skulle tilsi, må de betale overforbruket selv.

I begge modellene tar staten tilbake innsparingsgevinsten hvis kommunen effektiviserer drifta i løpet av prøveperioden.  Narvik kommune beregner blant annet at de vil tape 40 millioner på ordningen, skriver Kommunal Rapport.

Hagen mener hele intensjonen med prøveprosjektet forsvinner slik det er utformet nå:  

- Hvis de nåværende retningslinjene ikke er endret etter det jeg så, vil det passe våre politiske konkurranter veldig bra, for da kan de fastslå at statlig finansiert eldreomsorg er prøvd ut, og at det var en fiasko, sier Hagen. 

I forlengelsen av ideen med statlig finansiert eldreomsorg, ønsker han at hver enkelt pasient skal kunne få fritt brukervalg, slik de har i Oslo.

- Jeg erkjenner muligheten for at utgiftene vokser, men det betyr i tilfelle at det i dag er rasjonering og at det er folk som egentlig burde hatt hjelp ikke får det, og at hele dette systemet er modent for revisjon, sier Hagen, som understreker at han ikke åpner for et frislepp i kommuneøkonomien:

- Det er ikke noe carte blanche for kommunene vi snakker om. Poenget må være at pengene kommer automatisk når fagpersonellet gjør vedtak om at «Fru Nilsen» har behov for for eksempel hjemmehjelp eller sykeheimsplass, uten at det kan komme en rådmann og legger seg oppi det fordi kassa er tom, sier han.

Ikke så ulikt Ifølge eldrepolitisk talsmann Bård Hoksrud ligner modell A ganske mye på det Hagen ønsker seg, men med en grunnleggende forskell. Det er satt et øvre tak for hvor mye kommunen kan få til pleietrengende.

Det betyr at kommuner som driver mindre effektivt enn den norske gjennomsnittskommunen, kan ende med å få et overforbruk som de selv må betale. 

- Kriteriene som ligger til grunn, er ting man helt sikkert kan diskutere, men denne ordningen har vi fått i gang fordi vi, som eneste parti, ønsker at man skal se på en ordning hvor staten overtar hele finansieringsansvaret, og det har vært Frp sitt utgangspunkt, sier Hoksrud.

Han ønsker ikke å si om han er enig med Hagen i at innretningen er uheldig - og viser til helsedirektoratet og helseminister Bent Høie (H).

- Carl I. Hagen sier dette er mat til politiske motstandere?

- Det er alltid sånn at noen  vil bruke noe mot noen andre. Vi ser at motstanderne våre argumenterer mot prosjektet fordi kommunene som deltar ikke får kutte i eldreomsorgen. Jeg mener man kan dokumentere at dette er et område hvor kommunene ikke kan få lov til å bestemme selv, for det betyr at det er store forskjeller, og det er jeg og Carl I. Hagen skjønt enige om. Det er det vi fortsetter å jobbe for, men til å begynne med har vi altså fått gjennom denne prøveordningen, sier han.

- Veldig synd Han synes det er uheldig at kommunene trekker seg fra ordningen, og tror det ikke bare skyldes at kriteriene er ugunstige for kommuneøkonomien. Hoksrud tror også mange lokalpolitikere er skremt av tanken på å gi fra seg makt til staten.

Spesielt vanskelig har han for å skjønne at flere kommuner har sagt nei til alternativ B, det andre forslaget, da flere kommuner faktisk er sikret økte bevilgninger i tre år framover med denne ordningen.  

- Jeg synes det er trist at lokalpolitikere sier nei til dette, for det viser at politisk spill og ideologi er blitt viktigere enn å sørge for at eldre får et godt og verdig tilbud, sier Hoksrud til Dagbladet.