Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kommunale vannverk

Kommunene tar bedre betalt for dårligere vann

Stadig flere får kommunalt vann som er helse­farlig eller i risikosonen. Samtidig har kommunene økt vanngebyrene med 5 prosent årlig.

- STABIL KVALITET: Helge Eide i KS mener vannkvaliteten ikke er svekket. Foto: Iván Kverme.
- STABIL KVALITET: Helge Eide i KS mener vannkvaliteten ikke er svekket. Foto: Iván Kverme. Vis mer

(Finansavisen): Skandalen rundt drikkevannet i Askøy kommune har vist at norsk drikkevann ikke er garantert rent.

Andelen av befolkningen som får kommunalt vann som ikke passerer ecoli-testene er fordoblet, fra 0,8 prosent i 2016 til 1,7 prosent i 2018, viser SSBs tall.

Det betyr at rundt 90.000 innbyggere får vann av uakseptabel kvalitet.

De siste årene har også andelen som får vann som ikke er grunnvann eller desinfisert overflatevann økt klart, fra 10,2 prosent i 2015 til 14,5 prosent i 2018. 800.000 innbyggere lever dermed med vann som er svært utsatt for forurensning eller forgiftning. Dessuten lekker 30 prosent av drikkevannet ut på vei til forbrukerne. De enorme lekkasjene gir også fare for at urenheter og gifter trenger inn i rørene.

3 ganger inflasjonen
Dette skjer til tross for at norske kommuner i lang tid har økt sine avgifter og gebyrer kraftig.Fra 2010 til 2017 har norske byer økt stipulert vanngebyr med 37,05 prosent i gjennomsnitt.

Enkelte større kommuner, som Ski, Lillehammer og Ålesund, har økninger på mellom 54 og 84 prosent.

Faktisk gebyr pr. kubikkmeter vann har i gjennomsnitt økt med 34,3 prosent.I samme periode har inflasjonen vært 14,5 prosent.

280 milliarder kroner?
Dette tyder på at norske kommuner tar seg bedre betalt for et dårligere produkt.

Dette vil ikke Helge Eide, direktør for interesse­politikk i KS, være med på:

– Hovedbildet er at kvaliteten på drikkevannet er generelt god. 99 prosent av befolkningen får tilfredsstillende vannkvalitet, og 98 prosent har tilfredsstillende surhetsgrad.

– Likevel har du overfor NTB antydet et investeringsbehov på 280 milliarder kroner innen vannforsyning før 2040?

– Det er ikke fordi det er et akutt behov for å bedre kvaliteten på drikkevannet, men fordi vi ser utfordringer fremover. Også klima­endringene gir økt behov for investeringer.

– Du har anslått at dette vil kreve 4 prosent årlig avgifts­økning på vann. Nå har avgiftene økt med 5 prosent i gjennomsnitt etter 2010, uten at det har gitt bedre vann­kvalitet?

– Vi vet ikke hvordan vannkvaliteten ville vært uten investeringene som er foretatt, og jeg mener det er god grunn til å tro at investeringene har kommet etter at kommunene har vurdert behovene nøye, sier Eide.

– Anslaget på 280 milliarder kroner og 4 prosent årlig avgiftsøkning er basert på en rapport fra organisasjonen Norsk Vann. Samtidig kan teknologiutvikling og annet påvirke hvor store investeringene faktisk blir, men man må belage seg på økte vann- og avløpsgebyrer.

– Stabil kvalitet
– Vann- og avløpsgebyrene øker allerede kraftig, samtidig som kvaliteten på vannet er dårligere?

– Hovedbildet er at kvaliteten er stabil. Kvaliteten på drikkevannet er god, både absolutt og sammenlignet med andre land. Men selvsagt er ikke situasjonen perfekt, noe vi har fått en påminnelse om ved Askøy-saken, og det er grunn til å være bekymret for fremtiden om vi ikke øker fornyingstakten for vann- og avløpsnettet, sier Eide.

– Det er lekkasjer som er den store utfordringen, og det gir økt fare for inntrengning i vannettet. Jeg håper dette får oppmerksomhet i valgkampen. Tilbake i tid har vannkvalitet fått veldig lite fokus. I år kan dette bli en viktigere sak enn det har vært.

Flere økonominyheter

Råder investorene til å øke eksponeringen ASAP
Fredriksen-selskap starter på spennende prosjekt i Asia

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media