KREVES FOR PENGER: KS mener det er helt på sin plass at staten kompenserer kommunene for eventuelle ekstrautgifter med flyktninger som ikke kommer som forespeilet. Sylvi Listhaug (Frp) har foreløpig ikke svart på om det kan bli aktuelt.  Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
KREVES FOR PENGER: KS mener det er helt på sin plass at staten kompenserer kommunene for eventuelle ekstrautgifter med flyktninger som ikke kommer som forespeilet. Sylvi Listhaug (Frp) har foreløpig ikke svart på om det kan bli aktuelt.  Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Ordfører: - Vanskeligere å stille opp neste gang staten roper «ulv»

Kommunenes nye flyktningkrise: 
Har bladd opp millioner 
- får ikke nok flyktninger

Da staten spurte, stilte kommunene opp med fagfolk og bosted til enslige mindreårige flyktninger. Nå sitter de igjen med svarteper. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Kommuner over hele landet ble oppfordret til å delta i en stor nasjonal dugnad for å bosette flyktninger.

Nå sitter mange av dem igjen med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning.

Problemet er at de ikke får flyktningene de har forberedt seg på å bosette, fordi det kommer for få til landet.

- Når kommunene opptrer 100 prosent i tråd med bestillingen, og det blir en sprekk i tid, synes jeg det bør være automatikk i at staten kompenserer kommunene for den sprekken, sier ordfører Arnhild Holstad i Namsos til Dagbladet.

KRITISK: Namsos-ordfører Arnhild Holstad er kritisk til at kommunen sitter igjen med regninga etter å ha klargjort kommunen for flyktninger som ikke kommer likevel. Her er hun sammen med daværende arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen, som hun i 2007 var politisk rådgiver for. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX .
KRITISK: Namsos-ordfører Arnhild Holstad er kritisk til at kommunen sitter igjen med regninga etter å ha klargjort kommunen for flyktninger som ikke kommer likevel. Her er hun sammen med daværende arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen, som hun i 2007 var politisk rådgiver for. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX . Vis mer

Kommunen skulle egentlig bosette 13 enslige mindreårige flyktninger i år og 25 neste år.

Får halvparten så mange

Så langt har de ikke fått en eneste en, og signalet er at de de to neste årene kan vente seg 14 istedet for de 38 de først ble forespeilet.

Det er en strek i regninga, siden kommunen allerede har kjøpt et hus til 4,1 millioner som de nå ikke lenger kan bruke.

De ansatte i september også ti personer som skal jobbe med flyktningene.

Fem av dem er det ikke lenger behov for - og kommunen har vært nødt tl å omplassere dem til andre stillinger.

Holstad tror flere kommuner vil kvie seg for å ta imot flyktninger neste gang staten spør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har full forståelse for at dette med prognoser er kjempevanskelig, men når det er blitt ropt «ulv», hele kommune-Norge stiller opp på en storstilt dugnad, og du opplever å sitte igjen med ei ekstra-regning, blir det mye vanskeligere å stille opp neste gang. Jeg tror ikke det er mange kommuner som opplever at de har fet økonomi, og kan gå inn i milliontap som dette.

Kommunens problemer er tidligere omtalt i både Namdalsavisa, NRK Trøndelag og Trønder-Avisa, hvorav sistnevnte omtaler det som kommunenes nye flyktningkrise.

Namsos er nemlig ikke alene om å stå i knipa.

Stort problem

STORT PROBLEM: Nina Gran, spesialrådgiver i KS, sier mange kommuner nå har havnet i knipe. Hvor mange jobber KS med å få oversikt over. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
STORT PROBLEM: Nina Gran, spesialrådgiver i KS, sier mange kommuner nå har havnet i knipe. Hvor mange jobber KS med å få oversikt over.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Fagleder Nina Gran i Kommunenes Interesseorganisasjon (KS) sier det er et stort problem for mange kommuner, særlig småkommuner.

- Noen kommuner har klart å flytte personer de har ansatt til andre stillinger i kommunen, men mange sitter igjen med lønnsutgifter og utgifter ved investering i boliger som det tar litt tid å avvikle, forklarer Gran.

Hun tror mange kan finne på å reagere slik Namsos-ordfører Holstad spår:

Ved å ikke stille opp neste gang staten inviterer til dugnad.

KS er nå i ferd med å utarbeide en oversikt over hvilke kommuner som taper penger på at prognosene for bosettingsbehovet er blitt så kraftig nedskalert.

Arbeiderpartiet har reagert på saken - og stilt spørsmål om saken i Stortinget med utgangspunkt i situasjonen til Namsos kommune og Malvik i Sør-Trøndelag, som ifølge partiet sliter med «store ekstrakostnader.»

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) er en annen som reagerer.

SPØR I STORTINGET: Karin Andersen (t.v) har bedt statsråd Sylvi Listhaug (Frp) svare om saken i Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
SPØR I STORTINGET: Karin Andersen (t.v) har bedt statsråd Sylvi Listhaug (Frp) svare om saken i Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Her har regjeringa, i alle fall deler av den, invitert til en dugnad. Det har kommunene stilt opp på. Når de da ikke får bosette, må det i det minste lages en overgangsordning som gjør at de ikke blir sittende igjen med store utgifter, sier stortingsrepresentanten, som har stilt spørsmål om saken i Stortinget.

Kraftig nedjustert

I fjor ga Integrerings- og mangfoldsdirektoratet signal til kommunene om at det var behov for 4400 plasser til enslige mindreårige i år. I mars ble tallet nedjustert til 2400. I juli ble antallet nedjustert igjen - til 2100.

Så - helt i slutten av september - kom en ny beskjed til kommunene om at behovet var gått ned til 1750.

Det innebærer at 70 kommuner til nå har trukket seg fra vedtak om å bosette enslige mindreårige asylsøkere i år. En av dem er Malvik kommune i Sør-Trøndelag.

- Mangler en plan

Malvik-ordfører Ingrid Aune (Ap) er like kritisk som sin ordførerkollega i Nord-Trøndelag.

Kommunen hun leder skulle egentlig ta imot enslige mindreårige flyktninger for første gang i år, men har trukket seg fra vedtaket.

Hun mener bosettingen av enslige mindreårige flyktninger virker helt vilkårlig.

- Det er et skinnargument når man sier at det er blitt sånn fordi det er kommet for få. Her mangler det åpenbart en plan, og regjeringa har vært oppsiktsvekkende lite på ballen. De skyver etatene foran seg istedet for å dra nytte av viljen kommunene har vist at de har.

Èn ting er at kommuner landet må kaste om på planene sine; Aune mener det er vel så stor grunn til å stille spørsmål ved hvordan bosettingen gjøres rent praktisk.

Hun mener utgangspunktet til IMDI bør være å sørge for at de enslige mindreårige flyktningene får et godt fagmijø rundt seg når de bosettes - ikke at hver kommune får noen få flyktninger hver. I stedet er det nettopp det siste som er i ferd med å skje, mener Aune.

- Her skyver man både risikoen og ansvaret for alt som mangler av planer på norske kommuner. I verste fall blir tilbudet for enslig enslige mindreårige flyktninger for dårlig, fordi kompetansen blir smurt tynt utover mange kommuner. Da får både de enslige mindreårige og kommunene dårlige erfaringer med bosettingen, og det kan påvirke viljen og evnen til å stille opp på den nasjonale dugnaden, sier hun.

Jobber med videre tilpasninger

Selv om flere kommuner har snudd om å ta imot enslige mindreårige flyktninger, er det fortsatt flere plasser klare i kommunene enn det er behov for.

Det opplyser assisterende direktør Bjørn Holden i IMDI i en epost til Dagbladet.

- Det er fortsatt flere vedtaksplasser i kommunene enn det er enslige mindreårige som er bosettingsklare, og prosessen med å tilpasse kapasiteten til behovet fortsetter, skriver Holden i eposten.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) eller andre i politisk ledelse i justis- og beredskapsdepartementet ønsker ikke å si om en kompensasjon til kommunene kan være aktuelt eller ikke.

- Ettersom vi har skriftlige spørsmål vi ønsker å besvare, forholder vi oss til det først, før vi kommenterer dette videre, skriver Listhaugs politiske rådgiver Espen Teigen i en epost til Dagbladet.