Kommunereformen har kostet minst en kvart milliard så langt

Reformen har bare resultert i fem sammenslåinger til nå, men har allerede kostet flesk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I alle kommuner i landet har man de siste to årene utredet kommunesammenslåing, undertegnet intensjonsavtaler og forhandlet fram og tilbake om hvordan goder skal fordeles hvis det blir kommunesammenslåing.

Prosessen har kostet flesk, og det gjenstår fortsatt å se hvorvidt Jan Tore Sanners stortstilte reform blir en suksess.

LES OGSÅ: Professor frykter folkeavstemninger blir en farse

Til nå har Kommunal- og Moderniseringsdepartementet alene brukt 241 millioner kroner på prosessen.

- Bruker statens penger rått 130 av dem har gått til å betale engangskostnadene ved fem sammenslåinger - og denne pengepotten vil skyte i været hvis flere kommuner slår seg sammen framover.

Resten er blant annet brukt til nettstedet nykommune.no, støtte til Sametinget, nynorskkommuner, og fylkesmenn, og betaling av arbeidet gjort av ekspertutvalget helt i startfasen av prosessen.

- Han bruker statens midler rått for å belønne dem som er «snillest i klassen» etter hans mening, og det gjøres i begge retninger, også gjennom det nye inntektssystemet, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet om kommunalminister Jan Tore Sanner (H),

LES OGSÅ: 237 kommuner taper på ny pengereform - sjekk din kommune her
 
- Mange har tjent godt Hun påpeker at departementets kostnader bare er en brøkdel av utgiftene ved reformen, og tror den reelle summen kan være mye høyere.

Noen kommuner har blant annet tatt penger fra eget budsjett for å betale for noe av utredningene. I tillegg har Fylkesmenn utbetalt skjønnsmidler til kommuner som ifølge departementet ikke er medregnet.

Hvor mye penger det er snakk om, er uklart, men en rundspørring blant landets fylkesmenn viser at 14 av 17 til nå har betalt ut cirka 90 millioner kroner til kommuner. De øvrige har ikke besvart Dagbladets henvendelser.

- Jeg synes departementets kostnader er svært høye, men jeg regner med at departementets kostnader bare er en bit av det som er brukt.  Samlet sett er det midler som kunne brukt til velferd istedet for konsulenter, meningsmålingsbyrå, og andre som tjener gode penger på dette, sier Arnstad.

Avhenger av sammenslåinger Utgiftene som oppsummeres i denne saken, viser bare det departementet har utbetalt i dag eller vet at de skal utbetale - ikke reformens totale budsjett.

Hvor mye penger som brukes videre avhenger av om reformen blir vellykket eller ikke.

Hvis kommuner faktisk slår seg sammen, forplikter staten å gi disse kommunene pengestøtten som har vært regjeringens gulrot i prossessen. Det gjelder ikke bare støtte til engangskostnader, og såkalt «reformstøtte», men også andre ting.

Blant annet har regjeringen satt av 50 millioner til å støtte infrastrukturprosjekter i nye sammenslåtte kommuner bare inneværende år.

Belønnes i inntektssystemet Kommuner som slår seg sammen belønnes også i det nye inntektssystemet til kommunene.

I dag - under to måneder før fristen regjeringen har satt - har imidlertid bare fem søknader om sammenslåing blitt sendt.

I cirka 150 kommuner skal det i tiden framover holdes folkeavstemninger. Trenden så langt er at de rådgivende avstemningene ender med seier til nei-siden. 

LES OGSÅ: Folket kan torpedere Sanners reform

Arnstad oppfordrer kommunene til å lytte til folket. 

- Når vi kommer til 1.juli tror jeg at en del sier ja, og mange sier nei, og da står vi foran spørsmålet om hvor mye vi respekterer lokaldemokratiet til syvende og sist, sier hun. 

Optimistisk Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) frykter ikke at at reformen koker bort.

Løpet for kommunereformen er at kommunene 1.juli i år skal melde inn hvordan de stiller seg til sammenslåing, men det er først i 2017 Stortinget skal ta endelig stilling til reformen, undertreker han.  

- Over hele landet går debattene om framtidens velferdskommune og det er inngått svært mange intensjonsavtaler. Fem steder i landet har de valgt å være ekstra tidlig ute og søkt om sammenslåing. Jeg er fornøyd med at reformen er så godt i gang og at lokalpolitikere over hele landet har grepet fatt i oppgaven, skriver han i en epost til Dagbladet.

Han mener det er underlig å kommentere utgiftene samlet fordi det er så mye forskjellige ting, men understreker at Stortingsflertallet har stilt seg bak behovet for en kommunereform.

- Derfor har vi valgt å ha gode økonomiske gulrøtter for dem som slår seg sammen, og gi både kommuner og fylkesmenn midler til å gjennomføre gode prosesser, skriver han.

På spørsmål om hva han tror reformen har kostet så langt, svarer han følgende:

- Kommunesektorens samlede inntekter er på om lag 460 milliarder kroner årlig. Det jobber over en halv million i kommuner og fylker, og kommunene har ansvar for noen av de mest grunnleggende tjenestene i velferdssamfunnet vårt. Det er kommunene som skal sikre gode tjenester til oss alle innenfor helsestasjoner, barnehage, skole, legevakt, sykehjem og annet. I tillegg skal kommunen særlig ta hånd om de som trenger ekstra tjenester og et sosialt sikkerhetsnett, enten det dreier seg om innbyggere som trenger psykisk helsehjelp, barnevern, eller annet. Det er avgjørende å sikre at vi har gode velferdskommuner i hele landet, nå og i fremtiden. Det mener jeg det er verdt å investere i.