- Kommunistkampen en nasjonal dugnad

- Overvåkningen av venstresiden i norsk etterkrigstid var langt på vei en nasjonal dugnad, sier de to historikerne bak boken «Den Hemmelige Krigen».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var i selveste «Den Norske Lyttestasjon», Folkets Hus, at de to historikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen la fram sin granskning av de hemmelige tjenester. Granskningen ble bestilt av regjeringen i 1993, men de to granskerne benekter at de ble utsatt for noe som helst press under arbeidet og sverger på at de har jobbet helt fritt og med friest mulig kildetilgang.

En av 1100 sider

Av totalt 1100 sider i de to bøkene granskningen har resultert i ble kun en side utsatt for endringer under arbeidet med å nedgradere materialet forskerne har hatt tilgang til. Og de hevder å ha hatt fri tilgang til alt arkivmateriale som ikke har blitt

brent eller destruert på annen måte.

- Med hånden på hjertet, dette er vår historie, sverget Eriksen foran 130 frammøtte i Sal B i Fokets Hus.

- Ikke i noe annet land har Overvåkningen vært gjort til gjenstand for en så omfattende granskning.

Frikjenner POT

Historikerne betegnet sin gransking som «både sammenfallende, supplerende og avvikende» i forhold til Lund-rapporten. Eriksen og Bergh deler Lund-rapportens kritikk mot Overvåkningspolitiet metoder, som de karakteriserer som «liberale» og «vågale».

POTs omfattende overvåking av ml-bevegelsen betegnes som lang mer politikerstyrt enn hva Lund-kommisjonen kom fram til. Bergh og Eriksen mente POT er feil adressat for kritikken av denne virksomheten.

Frikjenner dagbladet

Historikerne tar også for seg betydningen av samrøret mellom arbeiderbevegelsen og de hemmelige tjenester. Dette samarbeidet var viktig, men langt flere enn disse to miljøene deltok. Kampen mot kommunismen beskrives som en «nasjonal dugnad», der også høyresiden, næringsliv og pressen, dog med unntak av avisene Friheten og Dagbladet, deltok aktivt.

Overvåket seg selv

Også personer innen de overvåkede miljøene deltok i denne dugnaden. Stortingsrepresentant i 1961-65 for SVs forgjenger SF, Asbjørn Holm, deltok i overvåkingen av SF-leder Knut Løfsnes. Også i NKP hadde POT sentrale informanter. Det eneste miljøet de ikke greide å infiltrere var ml-bevegelsen. Blant høyre-ekstremistene var det intet behov for infiltratører, da splittelser og lekkasjer ga mer enn nok informasjon.

Forsvaret og politikerne betegnes som sterke pådrivere for den omfattende kommunist-registreringen. Da justisminister Inger Louise Valle prøvde å gripe inn ovenfor en lite kontrollert overvåkingstjeneste i 1977 truet forsvaret både med NATO-problemer og med å starte egen kommunist-overvåking. Valles initiativ ble begravet.