- Komplott bak valget av Gardermoen

Norge skulle bli et foregangsland for moderne telekommunikasjon. Gardermoen var en viktig brikke i sentrale politiske og industrielle strategers spill for å nå dette målet. Derfor måtte nasjonen bedras.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Hele strategien gikk nemlig ut på å legge Norge i front i den digitale tidsalder. Det handlet om kontrakter, industrileveranser og gjenkjøpsavtaler til milliardbeløp.

Dette er essensen i NRK-medarbeider Ebbe Ordings bok «Historien om Gardermoen - et nasjonalt bedrag».

- Det er ikke noe galt i å gå inn for å bygge ut det indre Østlandet. Bedrageriet består i de metodene som ble brukt for å få dette til og at sentrale aktører seilte under falskt flagg, mener Ebbe Ording.

- Den politiske prosessen ga seg ut for å være korrekt. Flyplass-debatten ble ført som om utfallet av saken var åpen til det siste og at Stortinget sto fritt til å velge en annen beliggenhet enn Gardermoen.

- Narrespill

Ording mener dette var et narrespill iscenesatt av nøkkelpersoner i Ap's og Høyres ledelse.

Som statsminister anbefalte Kåre Willoch Gardermoen i en luftfartsmelding. Seinere gikk han inn for andre alternativer.

Syse-regjeringen hadde seinere anledning til å utrede andre alternativer enn Gardermoen og delt løsning, men droppet det. Høyre var bundet til premissene som var lagt gjennom viktige stortingsvedtak om luftfart, infrastruktur og retningslinjer for vårt Nato-forsvar.

Da stortingsflertallet med få stemmers overvekt i 1988 vedtok å plassere flyplassen på Hurum, var det, ifølge Ording, et «uhell».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Alle planer var rettet inn mot Gardermoen. Hurum var et hår i suppa og ble vedtatt ved et parlamentarisk feilgrep, sier Ording.

«The decision is...»

Kort tid etter dette kunngjorde IOC-general Juan Antonio Samaranch at Lillehammer hadde fått OL i 1994. Fra da av jobbet alle Ap-strateger for å omgjøre Hurum-vedtaket, som skyldtes at Gro ikke hadde brukt partipisken på sine tropper i Stortinget.

- Når man søkte om OL på Lillehammer var det like mye for å få et utstillingsvindu for Norge for industriutvikling og telekommunikasjon, som for å få et idrettsarrangement. En OL-søknad og et Gardermoen-vedtak hang nøye sammen.

- Hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet i perioden 1989- 93, som var lagt opp i tråd med Natos planer for det fellesfinansierte infrastrukturprogrammet, og som Stortinget vedtok i 1989, innebar i realiteten at Gardermoen måtte velges. Man kunne ikke vente.

- Dobbeltspill

Det var dette Syse-regjeringen måtte forholde seg til. Den var utsatt for et press om å ta en avgjørelse i flyplassaken. Etter at omstridte tåkerapporter hadde skrinlagt Hurum som alternativ, innså daværende forsvarsminister Per Ditlev-Simonsen at Forsvaret måtte gi opp sin motstand. Luftfartsverkets utkast til brev med anbefalinger om flere alternativer ble aldri sendt.

- Mange i Høyre var mot Gardermoen. Men parti-ledelsen sørget for at Hobøl-alternativet aldri ble utredet som fullverdig alternativ, sier Ording.