Komplottjournalistikk basert på spekulasjoner

I nyhetsserien om pipebranner har Dagbladet satt løsrevne enkeltsaker inn i en konspiratorisk sammenheng, skriver SINTEF i denne kommentaren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI REGISTRERER

at Dagbladet bedriver komplottjournalistikk rundt temaet elementskorsteiner og brannfare. I en nyhetsserie kalt «Pipeskandalen» retter avisa alvorlige - og grunnløse - beskyldninger mot SINTEF, norske myndigheter og pipeprodusenten Norsk Leca.

Serien omhandler en eldre elementskorstein som finnes i flere hundre tusen norske hjem. I fokus står et porøst innvendig rør som pipeprodusenten Leca i 1969 fikk godkjent til sine elementskorsteiner i Leca lettbetong.

I sin artikkelserie prøver Dagbladet å påvise at det har vært et faglig uforsvarlig samarbeid, i avisa kalt samrøre, mellom sentrale myndigheter, forskningsmiljø og produsent av skorsteiner/skorsteinsftringer. Dette har ifølge avisa ført til at den aktuelle skorsteinstypen fikk aksept for salg og etter hvert ble den vanligste skorsteinen i norske privatboliger.

Hva det angivelige samrøret skal ha bestått i, er kun tuftet på spekulasjoner og ikke dokumentert.

DAGBLADET

presenterer som fakta at sot- og tjærepartikler vandrer gjennom det indre foringsrøret og ut i isolasjonen. Under normale driftsforhold fungerer skorsteinen som røkkanal fordi det i ftringsrøret er et undertrykk som trekker røk med gass og partikler fra ildsted og ut over tak. Dette undertrykket vil ved porøse skorsteinsmaterialer få luft og eventuelle partikler fra isolasjonslaget til å vandre inn gjennom ftringsrørets vegger og inn i ftringsrøret.

Bare under helt spesielle forhold, hvor undertrykk erstattes av overtrykk (røknedslag) i skorsteinen, vil porøsiteten være uheldig med hensyn til røk ut i isolasjonen. Men gjennom observasjoner og tilbakemeldinger til NBL, samt våre egne befaringer, laboratorieforsøk og teoretiske betraktninger, er det ikke blitt sannsynliggjort at kritiske mengder av brennbare stoffer er ansamlet i skorsteinsisolasjonen bak porøse ftringsrør - i piper som er riktig montert. Der det er funnet tegn på sotansamling, har dette vært knyttet opp i mot feilmonteringer som har gjort at isolasjonen kommer direkte i kontakt med røkgassen.

Ved SINTEF NBL fikk vi midt på 90-tallet i oppdrag å studere hvorvidt sot og tjære i isolasjonslaget i elementpiper kunne representere en brann- og eksplosjonsfare. Gjennom våre laboratorieundersøkelser påviste vi at sannsynligheten for slike branner og eksplosjoner er svært liten, men vi kunne ikke utelukke at slikt kan skje. Det vi sa da og fortsatt sier, er: For i det hele tatt å få farlige mengder med sot og tjære i isolasjonslaget, må det stor tilførsel til - som resultat av feilmonteringer. Med andre ord: Pipekonseptet er i seg selv godt nok - det gjelder piper godkjent både før og etter 1987, da nye tetthetskrav kom. Ingen av disse innerrørene er absolutt tette.

Derimot påpekte vi tidlig at feil montering av elementpiper kan gi sot- og tjæredannelse i isolasjonen, og at slike feil i visse tilfeller dermed kan gjøre pipene brannfarlige. Dette har vi gjort oppmerksom på både i artikler og foredrag. I tillegg har vi bedt om å få inn et undervisningsopplegg for feiere ved Norges brannskole med utgangspunkt i våre funn og erfaringer.

GJENNOM EGNE

undersøkelser har vi påvist at elementpipen var feil montert i to av de fire husene der de omtalte dødsbrannene fant sted. Vi kunne imidlertid ikke påvise direkte at pipene var brannårsaken. Undersøkelser som myndighetene har gjort, viser at det var feil montering i alle de fire tilfellene. Disse sentrale funn har Dagbladets journalister ikke tatt med.

Dagbladet har derimot gjort et stort nummer av at vi i 1996 gikk bort fra et foreslått prosjekt - et forslag om å gjøre laboratoriestudier av ei pipe med mye sotdannelse i isolasjonsmaterialet. Begrunnelsen for vårt standpunkt har vi meddelt avisa: Prosjektet kunne bare gi marginalt med ny viten og på ingen måte gitt svar på hva som var årsaken til de fire dødsbrannene.

Det foreslåtte prosjektet gjaldt studier av ei enkelt pipe, og konklusjonene ville bare være gyldig for denne ene pipa. Skulle vi få mer viten, måtte vi ha kjørt et stort program med flere piper under forskjellige forhold og betingelser i lang tid, og det ville ha kostet mange millioner kroner.

Ut fra alle våre tidligere undersøkelser, mente vi å vite nok om hovedproblemet - monteringsfeilene. Da var det bedre å bruke pengene på informasjon og opplæring som kunne redusere - og gjøre det lettere for kontrollerende myndigheter å oppdage - slike feil. Dette ville gi mye mer brannsikkerhet per krone.

Som en del av Dagbladets konspirasjonsteori og beskrivelse av det angivelige «samrøret» skriver avisa: «Det ble etterhvert avdekket at Sintef NBL brukte feil målemetode da pipa ble godkjent i 1969.»

Dette er en påstand som er gal.

I 1969 fantes ikke forskrifter som sa hvor tett ei pipe må være. Ved hjelp av trykkmålinger kunne SINTEF NBL påvise om ei elementpipe var av samme kvalitet som en teglsteinsskorstein. Med andre ord; om det var trygt å føre opp pipa inntil treverk, med tanke på de temperaturene som kunne oppstå på pipas ytterside.

Seinere kom krav som fastslo hvor tette elementpiper måtte være. I våre naboland ble trykkmålingene gjort inne i pipa, mens SINTEF NBL hadde målt ved innløpet. For å få verdier som var sammenliknbare over landegrensene, flyttet SINTEF NBL sitt målepunkt. Men dette betyr ikke at metoden var feil, i og med at det var en sammenlikning med teglsteinsskorsteiner som var formålet med de opprinnelige målingene.

DAGBLADET HAR

satt sammen løsrevne enkeltsaker som har inntruffet mellom 1969 og 1996 og satt disse inn i en konspiratorisk sammenheng. Konspirasjonsteorien er med på å flytte fokus vekk fra det egentlige problemet - nemlig faren som oppstår ved feilmontering av elementskorsteiner.