Komposthaugen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg legger vissent løv og de tynneste kvistene

lagvis i bingen, strør over med kalk, rosebladene

som falt fra altfor tidlig, sparer jeg til en siste hilsen,

jeg hører ingen stemmer, men bjørka er blitt gul,

og varmen i komposten vil stige når materien råtner,

så lenge som mulig vil jeg gå barbeint i graset,

jeg har aldri sett en brennende tornebusk,

død blir til jord og jord blir til nytt liv, jeg er aldri

i tvil om når jeg nærmere meg hellige steder.

Thor Sørheim

Hentet fra samlinga «Hegrehøyden» (Gyldendal 2002)

•Vi åpner ei uke med Thor Sørheims nennsomme dikt.