Kompromiss reddet Kyotoavtalen

Kyotoavtalen har overlevd - for denne gang. Etter maratonforhandlinger på overtid klarte miljøministrene å ro i havn et kompromiss som alle parter - unntatt USA - trolig kan leve med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Både ministre og miljøvernere er fornøyd med at avtalen er berget.

- Enigheten betyr at Kyotoavtalen er reddet. Nå må vi gå videre med formell godkjenning av avtalen, slik at den kan tre i kraft, sier miljøvernminister Siri Bjerke.

- Verken Russland, OPEC-landene eller noen andre er kommet med reservasjoner mot avtalen som nå ligger på bordet - det lover godt for mulighetene for å sikre nødvendig flertall, mener Bjerke.

- Det gjenstår mange detaljer før dette er omformet til legal avtaletekst, men det er klart at det er en helt annen politisk stemning for dette nå enn det har vært.

- Gjennombrudd

Også de andre miljøvernministrene i Bonn karakteriserte avtalen som et gjennombrudd.

- Vi har fått en avtale som både utviklingslandene, Europa, Canada og Japan kan stille seg bak, sier Danmarks miljøvernminister Svend Auken.

Miljøvernerne er også tilfredse med at Kyotoavtalen tilsynelatende er reddet.

- Det er mange smutthull i avtalen, og den er svak på mange punkter. Men vi er likevel veldig fornøyd med at avtalen nå ser ut til å kunne tre i kraft, sier Dag Nagoda fra Framtiden i våre hender.

- Nå må vi arbeide for at iallfall Norge ikke benytter seg av smutthullene, og virkelig reduserer utslippene, sier Nagoda, som har fulgt forhandlingene i Bonn.

- Avtalen er ikke perfekt. Men til tross for smutthullene, vil den likevel føre til reelle utslippsreduksjoner, sier Siri Bjerke.

Formell godkjenning

Kyotoavtalen forplikter industrilandene til å redusere sine utslipp av CO2 og andre klimagasser med vel 5 prosent fra 1990 til perioden 2008-2012, i forhold til 1990-utslippene. Uten en avtale, ville utslippene ha økt med mellom 20 og 30 prosent.

Det store spørsmålet nå er om enigheten holder helt fram til ratifisering - formell godkjenning - i hvert enkelt lands nasjonalforsamlinger. Målsettingen er at Kyotoavtalen skal tre i kraft i 2002, ti år etter miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro. Da må den være ratifisert av minst 55 land, som samtidig står for 55 prosent av industrilandenes CO2-utslipp. Med USA, og kanskje Australia, utenfor avtalen, må så godt som alle andre industriland si ja.

Norge regner med å være ferdig med ratifiseringen av avtalen innen september neste år da den store oppfølgingskonferansen i Johannesburg skal gjøre opp status etter Rio-konferansen.

Forpliktende

Det største problemet i innspurten av forhandlingene dreide seg om å få Japan til å gå med på regler for hvordan avtalen skal håndheves. Det er klart at land som slipper ut mer klimagasser enn de har lov til, må betale en slags strafferente. Klimasyndere får heller ikke anledning til å delta i internasjonal kvotehandel. Men spørsmålet om hvor juridisk bindende et slikt strafferegime skal være, er utsatt til etter at avtalen trer i kraft.

Men det er ikke reist noen tvil om at Kyotoavtalen er en bindende avtale, sier EU-talsmenn.

Japan, Canada, Australia og Russland får også lettelser for CO2 som bindes i landenes skoger. Men de fikk ikke medhold i at støtte til atomkraft kan regnes som klimatiltak.

Avtalen innebærer videre politisk enighet om regler for kvotehandel og klimatiltak i utviklingsland. Det blir også opprettet fond som skal gjøre sårbare utviklingsland bedre i stand til å møte klimaendringer. De 15 EU-landene samt Norge, Island, Canada, New Zealand og Sveits lovte i Bonn å bidra med snaut fire milliarder kroner i året til disse fondene innen 2005. Summen kan bli økt senere.

- Denne erklæringen ble en viktig brikke i innspurten av forhandlingene for å sikre stemmene fra u-landene, sier Bjerke.

Hva gjør USA?

Det store spørsmålet er hva USA nå velger å gjøre. President George Bush har forkastet Kyotoavtalen, og har varslet at han vil komme med sin egen plan.

Men dersom hele resten av verden, inkludert USAs naboland Canada og Mexico, samler seg om Kyotoavtalen, kan det også skape et politisk press i USA for å omgjøre beslutningen.

- Budskapet til Bush er at han er velkommen, sier Belgias miljøvernminister Olivier Deleuze. Belgia er nå formannsland i EU. Vår egen miljøvernminister mener at når så mange land sier de vil holde fast ved Kyoto-protokollen så utgjør det et viktig politisk press mot USA som kanskje vil føre til at de i neste omgang slutter seg avtalen.

- Avtalen i Bonn viser at Bush er helt isolert, sier Bill Hare fra Greenpeace,

(NTB)

Se også:

De norske forpliktelsene

Klimakonferansens hjemmeside