TØRKET UT: Fra Theewaterskloofdammen, en av Cape Towns seks hovedvannreservoar. 2017 var det tørreste året i området siden målingene begynte i 1933. Foto: Halden Krog / AP / NTB Scanpix
TØRKET UT: Fra Theewaterskloofdammen, en av Cape Towns seks hovedvannreservoar. 2017 var det tørreste året i området siden målingene begynte i 1933. Foto: Halden Krog / AP / NTB ScanpixVis mer

Kritisk vannmangel i Cape Town

- Kona mi har sluttet å dusje

Om tre måneder er det slutt på vann i springen i millionbyen.

(Dagbladet): - Kona mi har sluttet å dusje. I stedet koker hun halvannen liter vann og blander det med en liter springvann, slik at hun kan vaske seg. Resten av oss samler det sakterennende vannet i ei bøtte og gjenbruker det i toalettskåla.

Slik beskriver BBCs Cape Town-bosatte reporter Mohammed Allie hvor kritisk det er blitt i byen med nær 4 millioner innbyggere. På grunn av alvorlig vannmangel i reservoarene utenfor byen har myndighetene forbudt bruk av mer enn 87 liter om dagen per innbygger - 1. februar blir kravet strammet inn til 50 liter.

- Når det gjelder å spyle ned, ville det tidligere ha krevd seks liter hver gang. Så vi har tatt til oss det populære slagordet «If it's yellow, let it mellow, and if it's brown, flush it down», sier Allie - husholdningen skyller altså bare ned fast avføring.

I KØ: Allerede nå står folk i lange køer for å spe på vannrasjonen med vann fra offentlige kraner og rør. Foto: Rodger Bosch / AFP / NTB Scanpix
I KØ: Allerede nå står folk i lange køer for å spe på vannrasjonen med vann fra offentlige kraner og rør. Foto: Rodger Bosch / AFP / NTB Scanpix Vis mer

«Dag null»

Fra før har bilutleiere sluttet å vaske kjøretøyene, bønder er bedt om å begrense vanningen, og hoteller har lagt kraftige begrensninger på all bruk av vann.

Men dette er bare begynnelsen. På grunn av at restriksjonene ikke er effektive nok, har myndighetene i storbyen besluttet å stenge vannet i kranene fullstendig på det som kalles «dag null», og som er blitt framskyndet flere ganger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- På grunn av at nivået i reservoarene har sunket med 1,4 prosent, har «dag null» i dag blitt flyttet til 12. april, kunngjorde viseborgermester Ian Neilson tirsdag, ifølge The Guardian.

«Det er ganske utrolig at et flertall av befolkningen ikke synes å bry seg.» Patricia de Lille, borgermester

Fra da av blir det bare mulig å fylle vann fra 200 offentlige vannkraner og -rør plassert rundt omkring - det gjelder enten man er fastboende eller blant de titusenvis av turistene som til enhver tid befinner seg i storbyen.

Gir blaffen

Fra «dag null» vil hver person kunne fylle 25 liter vann fra kranene. Helen Zille, statsminister i provincen Western Cape, sier at dersom hver familie i Cape Town sender ut en person for å skaffe vann hver dag, vil rundt 5000 mennesker samle seg rundt kranene og rørene daglig.

- Slik det er nå, overgår denne utfordringen alt en storby har måttet hanskes med siden 2. verdenskrig eller 11. september, sier Zille, som også er tidligere borgermester i byen.

Ifølge myndighetene gir tre femtedeler av befolkningen blaffen i rasjoneringen.

- Det er ganske utrolig at et flertall av befolkningen ikke synes å bry seg, og sender oss alle hodestups mot «dag null», sier borgermester Patricia de Lille ifølge The Independent.

BEKYMRET: Cape Towns borgermester Patricia de Lille er bekymret over at tre femtedeler av innbyggerne gir blaffen i rasjoneringen. Foto: Rodger Bosch / AFP / NTB Scanpix
BEKYMRET: Cape Towns borgermester Patricia de Lille er bekymret over at tre femtedeler av innbyggerne gir blaffen i rasjoneringen. Foto: Rodger Bosch / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Neppe bedring

Det eneste som kan forhindre dette, er at folk plutselig begynner å etterleve begrensningene, hvilket er lite trolig, ifølge eksperter.

- «Dag null» har gått i én retning, og det er mot oss. Den eneste måten å dytte den tilbake på er at capetownerne drastisk endrer forbruket, men det har så langt ikke vært så vellykket, sier ferskvannsekspert Christine Colvin til The Guardian.

Myndighetene publiserte tidligere i år lister over de verste vannoverforbrukerne, og utsteder jevnlig bøter.

Alvorlig tørke

Cape Town og omegn har et varmt Middelhavs-aktig klima, og får hovedsakelig vann fra seks store reservoar i fjellene utenfor byen. Men siden 2015 har det vært tørke i området; 2017 var det tørreste året siden målingene begynte i 1933.

Dertil kommer at befolkningen har vokst eksplosivt; i 1995 bodde 2,4 millioner i storbyen, mot rundt 4 millioner i dag, og vil vokse ytterligere i åra som kommer, ifølge prognosene. En utvidelse av reservoarenes kapasitet i 2009 har ikke vært tilstrekkelig.

TILTAK: I et forsøk på å avhjelpe situasjonen har byrådet i Cape Town besluttet å bore etter grunnvann utenfor byen. Foto: Rodger Bosch / AFP / NTB Scanpix
TILTAK: I et forsøk på å avhjelpe situasjonen har byrådet i Cape Town besluttet å bore etter grunnvann utenfor byen. Foto: Rodger Bosch / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Mange capetownere har allerede fått rutine på å stå i lange køer foran de offentlige kranene og rørene, for å spe på rasjonen de har fått tildelt, og for å bygge opp nødlagre. De mest ivrige drar ut i fjellene og fyller opp kannene i kildene der, med lange bilkøer som resultat. I tillegg er myndighetene bekymret for sikkerheten for folk som oppsøker kildene om natta, skriver sørafrikanske The Times.

SPARER: Lokalbefolkningen samler opp vann i Cape Town. Foto: AP / NTB Scanpix
SPARER: Lokalbefolkningen samler opp vann i Cape Town. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Myndighetene har måttet tåle kraftig kritikk for ikke å være bedre forberedt, selv om prognosene tilsa at behovet for vann ville overstige tilgangen allerede i 2013.

- Vi burde blitt fortalt at dette kunne skje for årevis siden, sier innbygger Helen Hirschman til The Guardian.

- Andre land rammet

Hallvard Ødegaard, professor i vann- og miljøteknikk ved NTNU, forteller at det langt fra bare er Sør-Afrika som har utfordringer med vannmangel.

- Nabolandet Namibia hadde allerede på 70-tallet en situasjon som førte til at de måtte bruke renset kloakkvann for å sikre vannforsyningen, og det gjør de fortsatt. Der er cirka 40 prosent av vannet som brukes renset avløpsvann, sier Ødegaard til Dagbladet.

Han forteller at det teknologisk sett er fullt mulig å bruke avløpsvann som vannkilde til vannforsyningen.

- Det er mange steder i verden der de er nødt til å gjøre det nå, og avløpsvann er noe man alltid har. Det er nok dette de nå står overfor i Sør-Afrika, sier han.

CAPE TOWN: Byen med nær 4 millioner innbyggere er i en situasjon med alvorlig vannmangel. I reservoarene utenfor byen har myndighetene forbudt bruk av mer enn 87 liter om dagen per innbygger - 1. februar blir kravet strammet inn til 50 liter. Foto: Mike Hutchings / Reuters / NTB Scanpix
CAPE TOWN: Byen med nær 4 millioner innbyggere er i en situasjon med alvorlig vannmangel. I reservoarene utenfor byen har myndighetene forbudt bruk av mer enn 87 liter om dagen per innbygger - 1. februar blir kravet strammet inn til 50 liter. Foto: Mike Hutchings / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Professoren forteller at bruken av avløpsvann er en stor diskusjon i California, deler av Australia - og også Costa Brava i Spania.

Tre kilder

Ifølge Ødegaard har vi mennesker tre kilder til vann: vanlig ferskvann (fra elver, innsjøer og grunnvann), avløpsvann - og sjøvann, som kan avsaltes.

- Vanlig ferskvann er det billigste og det som prioriteres. Dernest er renset avløpsvann en god nummer to, sier Ødegård, som forteller at det kreves mer energi å avsalte sjøvann, og at dette derfor er det alternativet som prioriteres sist.

VANNMANGEL: Flere steder i Cape Town er det satt opp skilt om vannmangelen. Foto: Mike Hutchings / Reuters / NTB Scanpix
VANNMANGEL: Flere steder i Cape Town er det satt opp skilt om vannmangelen. Foto: Mike Hutchings / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Hva er årsaken til en prekær vannmangel enkelte steder, som Cape Town?

- Det er to grunner. Tørke er den første, og det er en situasjon som varierer. Den andre grunnen er at vannforbruket øker - for eksempel som følge av migrasjon til de store byene.

Mest til jordbruk og industri

TOMME: Vannlagrene i Cape Town er snart helt tomme. Foto: AP / NTB Scanpix
TOMME: Vannlagrene i Cape Town er snart helt tomme. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Ifølge Ødegaard bruker vi mennesker mindre enn 10 prosent av vannet som drikkevann eller til å lage mat.

- Det resterende vannet går til vasking, og mest av alt til landbruk og industri, sier han.

Ødegård mener det er viktig å huske på at dersom man gjenbruker vann, trenger det ikke brukes som drikkevann - men kan gå nettopp til landbruk eller industri.

- Alltid nok vann

I Norge har vi i utgangspunktet nok vann, ifølge professoren.

IKKE BEKYMRET: NTNU-professor Hallvard Ødegaard er ikke bekymret for at verden på sikt skal gå tom for vann. Foto: NTNU
IKKE BEKYMRET: NTNU-professor Hallvard Ødegaard er ikke bekymret for at verden på sikt skal gå tom for vann. Foto: NTNU Vis mer

- Men det har vært situasjoner i Norge der man har vært nødt til å spare på vannet, for eksempel i Oslo, opplyser han - og tilføyer at han tror vi vil komme i denne situasjonen igjen i framtida.

- Hvordan oppfatter du framtidsutsiktene for vannet i verden?

- Jeg er ikke så bekymret. Vannet blir aldri borte, det fordamper og resirkuleres. Vi har i prinsippet alltid nok vann, så kvantiteten er det ingen problemer ved. Men fordelingen av den skaper utfordringer, delvis på grunn av klimautfordringer. I tillegg vil kvaliteten endre seg. Derfor blir stadig god renseteknikk viktigere.