FNs atomvåpenforbud

Konflikt med Nato: Advarer Norge

I slutten av juni skal Norge delta som observatør på et statspartsmøte til traktaten om forbud mot atomvåpen, som finner sted i Wien i Østerrike. Professor Janne Haaland Matlary og Ingjerd Schou i Høyre advarer om at det ikke vil falle i god jord hos Nato.

KONFLIKT: Et møte i Wien i juni er kilden til en konflikt mellom Nato og generalsekretær Jens Stoltenberg og Norge og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Berit Roald / NTB
KONFLIKT: Et møte i Wien i juni er kilden til en konflikt mellom Nato og generalsekretær Jens Stoltenberg og Norge og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Publisert

Det er i Hurdalsplattformen at regjeringen slår fast at de vil at Norge skal delta som observatør på det nevnte statspartsmøtet, noe som er gjenstand for en åpen konflikt mellom Norge og Nato.

- Dette er ikke populært i Nato. Natos politikk er at så lenge atomvåpen finnes, vil også Nato måtte ha dem. Det er ikke bra at Nato-medlemmer deltar i en prosess som gjelder ensidig nedrustning eller forbud - selv om man bare er observatør, advarer Haaland Matlary overfor Dagbladet.

Hun er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo og medlem av det politiske partiet Høyre.

- Når det gjelder Norge, skjer dette av innenrikspolitiske årsaker, men det burde ikke skje. Vi er selvsagt på linje med Nato i realiteten og bør ha mot nok til å vise det.

Konflikt

I oktober uttalte Nato-sjef Jens Stoltenberg til VG at forsvarsalliansen ikke tror på at forbudstraktaten er veien å gå for å oppnå en tryggere verden.

Kort tid seinere gikk Stoltenbergs egen stabssjef, Stian Jenssen, enda lenger i en kronikk som ble publisert i samme avis. Jenssen skrev at forbudstraktaten er «uforenlig med medlemskap i Nato» og at dersom Norge slutter seg til traktaten, vil det «sette et bredt spekter av forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid med våre nærmeste allierte i fare».

Stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) sier til Dagbladet at hun opplever at Norge kjører et sololøp i strid med våre forpliktelser som allierte.

- Valget om å delta som observatør er mildt sagt ganske underlig. Regjeringen vet godt at dette ikke faller i god jord hos våre allierte. Jens Stoltenberg har gitt tydelig beskjed om at dette ikke er veien å gå, men de gjør det likevel, sier Schou til dagbladet og fortsetter:

- Dette er et klart brudd med Natos linje. I ei tid da vi trenger samhold i Nato, hvor også Sverige og Finland søker seg inn, velger regjeringen å prioritere et så åpenbart blindspor som denne forbudstraktaten. Det er for meg vanskelig å begripe logikken.

BESØK: Her besøker Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, Kharkiv-regionen. Video: Reuters. Vis mer

Forventede reaksjoner

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) påpeker overfor Dagbladet at også Tyskland vil delta som observatører på møtet. Det snakkes om at Belgia også vurderer å gjøre det samme. I tillegg vil Finland og Sverige, som søker om medlemskap i Nato, delta som observatører på møtet.

- Regjeringen har kunngjort at Norge vil delta som observatør på statspartskonferansene for forbudstraktaten. Dette innebærer ikke et steg i retning av å slutte seg til traktaten. Det er snarere en erkjennelse av at traktaten nå eksisterer. Og regjeringen mener at det er naturlig at Norge lytter til de diskusjonene. Vi vil ikke være representert på politisk nivå, sier Petersson og fortsetter:

- Reaksjonen fra allierte har vært som forventet. Norsk deltakelse på statspartskonferansen rokker ikke ved vår Nato-solidaritet. Norge vil ikke slutte seg til forbudstraktaten. Det ville stride mot våre Nato-forpliktelser.

Petersson opplever at Russlands invasjon av Ukraina og deres farlige retorikk om bruk av atomvåpen gjør nedrustningsarbeidet med krevende.

RØMMER: Russlands invasjon av Ukraina har ribbet flere av Russlands oligarker for noen av deres største verdier. Men noen har klart å komme seg unna. Slik gjorde de det. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

- En illusjon

- Nato er en organisasjon som baserer seg på avskrekking med atomvåpen. Nato og USA er villige til å bruke atomvåpen som en siste utvei om Nato-medlemsland blir truet eller angrepet. Derfor strider atomvåpenforbudet med Natos strategi.

Det forklarer Jo Jakobsen til Dagbladet. Han er professor i internasjonal politikk ved NTNU. Videre sier han at det er tre Nato-land som har atomvåpen: USA, Storbritannia og Frankrike. I tillegg har det blitt utplassert omkring 150 til 200 taktiske atomvåpen i fem Nato-land: Nederland, Belgia, Italia, Tyskland og Tyrkia.

- Så lenge USA har fiender, som Russland, Kina og Nord-Korea, vil de tunge aktørene i Nato henvise til den overordnede sikkerhetssituasjonen og si at det ikke gir mening å gi opp atomvåpen i en såpass usikker verden.

Nato har nedfelt i sitt strategiske konsept at de har som mål å legge til rette for en verden uten atomvåpen. Samtidig understrekes det at Nato vil ha atomvåpen så lenge atomvåpen eksisterer.

- Det er ingenting - absolutt ingenting - som indikerer at vi beveger oss mot en atomvåpenfri verden. Det er en illusjon, sier Jakobsen.

ANGREP: En video publisert på Twitter av Ukrainas forsvarsdepartement skal vise russisk bruk av termobariske bomber, kjent som et «skrekkvåpen». Video: @defenceu / Twitter Vis mer

Steg på veien

Professoren sier at Norges observatørrolle kan tolkes som et steg på veien mot ratifisering av forbudstraktaten, ettersom observatørstatus ofte etterfølges av faktisk tilslutning i andre sammenhenger.

Videre sier han at USA kan oppleve at stater som slutter seg til forbudstraktaten ikke forstår spillet i internasjonal politikk. Som følge av dette vil USA kunne legge press på land som vurderer å gjøre det, mener Jakobsen.

- Jeg kan tenke meg til at det aller meste i dette forbudet og prosessen knyttet til det er noe som genererer motstand blant de tunge Nato-landene, særlig blant Nato-landene som har atomvåpen.

- Det er problematisk i seg selv å diskutere ratifisering av denne traktaten ettersom det går imot hvordan Nato opererer og fordi at atomvåpen er en grunnleggende del av forsvarsalliansen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer