PÅVIRKER: President Erdogans konflikt med Nederland kan ha avgjørende betydning for valget i Nederland. Foto: NTBscanpix.
PÅVIRKER: President Erdogans konflikt med Nederland kan ha avgjørende betydning for valget i Nederland. Foto: NTBscanpix.Vis mer

Tyrkia mot Nederland

Konflikten med Tyrkia kan avgjøre valget i Nederland

Krangel mellom Nederland og Tyrkia kan vippe valget til fordel for regjeringspartiet VVD i valgkampen som avgjøres i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nederlands ambassadør til Tyrkia nektes innreise. Den tyrkiske utenriksministeren nekter å svare på EUs utenrikssjef Federica Mogherinis bønn om å roe ned den betente situasjonen mellom de to landene. Tyrkias EU-minister varslet at flyktningavtalen med Europa må reforhandles. Den tyrkiske politikeren, Cuma Icten, som for tiden er i Norge, mener vesten og EU motarbeider landet. Samtidig varsler den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan at han selv vil reise ut i Europa for å holde folkemøter i forbindelse med den skjebnesvangre folkeavstemningen som skal avholdes i Tyrkia 16. april.

Valgkamp

Krangelen med Erdogan og Tyrkia kan vise seg å bli avgjørende i det kommende valget i Nederland. Av partiene som konkurrerer på høyresiden i det politiske landskapet, kan meningsmålinger tyde på at det er regjeringspartiet VVD som tjener mest på håndteringene av Tyrkia-konflikten.

- Tyrkia bryter jo demokratiske prinsipper selv. Det er jo rimelig å sanksjonere land som ikke opprettholder demokratiprinsippene, sier Erik Oddvar Eriksen, som er professor og senterleder ved Arena - Senter for Europaforsking.

Professor Erik Oddvar Eriksen tror krangelen mellom Tyrkia og Nederland kan påvirke valget i Nederland til fordel for regjeringspartiet. Foto: ARENA.
Professor Erik Oddvar Eriksen tror krangelen mellom Tyrkia og Nederland kan påvirke valget i Nederland til fordel for regjeringspartiet. Foto: ARENA. Vis mer

- Regjeringspartiet, som lener seg fra høyre mot sentrum, har både politiske motstandere og folket bak seg og dette kan spille rett i hendene på de etablerte partiene. Konflikten med Tyrkia viser jo at de evner å stå opp på prinsipielt grunnlag, sier professor Eriksen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hard linje

Eriksen får støtte av Ronny Spaans, Nederland-ekspert og journalist i Dag og Tid.

- Mark Rutte, dagens statsminister, har benyttet sjansen til å vise at han er en handlekraftig politiker, og har lykkes med det: Til og med sosialistiske tyrkere sier nå at de vil stemme på den liberalkonservative politikeren Rutte. Partiet hans har fått en oppsving for måten han takler konflikten med Tyrkia på. Alt tyder på at han vil danne en koalisjon med andre småpartier, sier Ronny Spaans til Dagbladet.

KONKURRENTER: Statsminister Mark Rutte i samtale med Geert Wilders. Foto: VALERIE KUYPERS/NTBscanpix.
KONKURRENTER: Statsminister Mark Rutte i samtale med Geert Wilders. Foto: VALERIE KUYPERS/NTBscanpix. Vis mer

Han fortsetter:

- Tyrkiske nederlendere som alltid har stemt på venstreparti setter pris på den harde linja til Rutte og Wilders overfor den tyrkiske presidenten Erdogan. Derfor vil de stemme på Ruttes høyreparti i morgen. Muligens også på Wilders parti. Geert Wilders vil høste stemmer i forbindelse med samme konflikt på grunn av hans svært polariserte og enkle budskap, uten nyanser: Om at Nederland skal bli muslimfritt og at Koranen skal forbys, sier Spaans.

Makt

Konflikten mellom Tyrkia og Nederland startet i forrige uke da to tyrkiske ministre ble nektet innreise til Nederland. Ministrene fra Erdogans regjering ønsket å drive valgkamp før folkeavstemningen, dette til tross for at Erdogans eget parti innførte en lov i 2008 som forbyr politiske partier å føre valgkamp i utlandet

Dersom Erdogan og hans støttespillere vinner folkeavstemmingen, åpner det for at presidenten kan bli sittende gjennom to perioder til, noe kan bety at Erdogan blir Tyrkias president fram til 2029.

De konstitusjonelle endringene vil også bety at antall folkevalgte reduseres, at statsministerrollen forsvinner og at presidenten vil kunne sette sammen sin egen regjering samtidig som parlamentet vil ha mindre kontroll.

Nederlandske styresmakter oppga «sikkerhetsrisiko» som årsak til at de to politikerne ble nektet. Ifølge BBC truer nå president Erdogan Nederland med nye «nye uspesifiserte tiltak». EUs utenrikssjef Federica Mogherinis kaller situasjonen meningsløs.