Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kong Haakon var politisk aktivist

Haakon 7. drev et aktivt politisk spill bak kulissene for at Norge skulle sikre sine interesser på Grønland, og han aksepterte den omstridte okkupasjonen i 1931.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det går fram av nye funn som i dag presenteres i annet bind av «Norsk polarhistorie». I et kapittel om norsk ishavsimperialisme legger førsteamanuensis Einar-Arne Drivenes ved Universitetet i Tromsø fram nytt kildemateriale om kongens rolle. Her framgår det at han meget tidlig tok opp spørsmålet om Norges rettigheter på Grønland med sin far og seinere sin bror, som begge var danske konger. Da norske fangstfolk og polarnasjonalister okkuperte Øst-Grønland i 1931, var kongen godt fornøyd med at regjeringen etterpå stilte seg bak aksjonen. Han ble tilsvarende deprimert da Norge tapte saken for den internasjonale domstolen i Haag i 1933.

Refser Danmark

Forsker Einar-Arne Drivenes bygger blant annet på dagboksnotater som ikke tidligere har vært kjent offentlig. Den viktigste nedtegningen stammer fra advokat Per Rygh, som var en av de tre som førte Norges sak i Haag. Den 24. mai 1932 ble Rygh mottatt i audiens på Slottet, og det er advokatens notater fra dette møtet som avslører kongens linje i den politisk meget betente saken.

Rygh hadde opprinnelig vært skeptisk til okkupasjonen, men ble underveis overbevist om at Norges krav hadde forankring i folkeretten. Om møtet med Haakon skriver han at kongen var godt inne i saken og sterkt interessert. Kongen hadde også lest Danmarks innstilling til retten i Haag, som han ikke fant særlig overbevisende:

-  Gud, for noe skitt. Er det alt de har å fare med, er jeg sikker på å vinne, sa kongen ifølge Ryghs dagbok.

Kongens linje

Historikerne har tidligere vært i tvil om kongens holdning til okkupasjonen av Grønland og den nyvalgte Bondeparti-regjeringens linje. Det har vært pekt på at kongen var betenkt, mens andre har hevdet at han støttet okkupasjonen. De nye opplysningene som Drivenes legger fram, peker i en retning: Kongen sto helhjertet på regjeringens linje og var uten bindinger i forhold til sin kongelige familie i Danmark. Hans betenkeligheter knyttet seg til at Norges sak var for dårlig kjent i utlandet.

I samtalen med Rygh opplyste kongen at han allerede i 1906 hadde tatt saken opp med sin far, Frederik 8.: «Nå har Norge i 1905 hatt sitt oppgjør med Sverige. Nå kommer utvilsomt Norge til å ville ha et oppgjør med Danmark om bilandene, særlig Grønland.»

Kong Haakon mente at et initiativ fra dansk side ville ha gjort et godt inntrykk i Norge og bidratt til å dempe motsetningene mellom de to landene i denne saken.

Mest oppsiktsvekkende er det at kongen var meget fornøyd med den linja regjeringen hadde ført fra og med vinteren 1931 i grønlandssaken. Han sier til Rygh at regjeringen hadde fulgt hans råd: «... det var hans linje, det var han som hadde lagt den og drevet den igjennom.» I samtalen beklager han seg også over at Høyres leder Carl Joachim Hambro var så løsmunnet «både i grønlandssaken og for øvrig».

Hambro var en klar og prinsipiell motstander av okkupasjonen.

Inntrykket av kongen som aktivist i grønlandssaken bekreftes av dagboka til advokat Gustav Smedal, leder i Norges Grønlandslag og blant de fremste politiske aktivistene bak okkupasjonen.

Syk av skuffelse

I sin dagbok refererer Smedal en samtale med hoffmarskalk Peter Fredrik Broch, som han var i familie med. Ifølge Smedal uttalte Broch at kongen var helt på norsk side i denne saken.

Men Haakon hadde tatt seg overmåte nær av nederlaget i Haag:

«Han hadde en tid etter sett så dårlig ut at hans nærmeste var engstelige for ham.»Nederlaget i Haag førte til en bitter krangel om hvem som hadde skylden og avslørte indre motsetninger, intrigespill og klosset håndtering av utenrikspolitikken. Etter at Arbeiderpartiet dannet regjering i 1933 beklaget stortinget den tidligere regjeringens handlemåte i grønlandssaken. At kritikken også kastet mørke skygger over Haakon 7., var politikerne den gang uvitende om.

SKUFFET: Haakon 7. tok Norges nederlag i grønlandssaken tungt.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media