Kong Hussein av Jordan

Med kong Husseins død stilner en av de mest markante skikkelsene i Midtøsten. De siste timene blir kongen holdt kunstig i live. Da Jordans konge gjennom 47 år la ut på sin siste reise fra USA til Jordan i dag, var det for å kunne dø på jordansk jord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den jordanske monarken, som dør av kreft 63 år gammel, satt lenger ved makten enn noen av sine samtidige. Han vil bli best husket for sin største tabbe; da han ble lurt av president Gamal Abdel Nasser i Egypt til å kaste Jordan inn i seksdagerskrigen i 1967 med det resultat at hele den jordanske Vestbredden med Øst-Jerusalem kom på israelske hender.

I 36 timer trodde Hussein at Egypt kjempet på alle fronter, mens landet i virkeligheten ble slått ut av israelerne i morgentimene 5. juni. Da kongens egen tredagers krig var over, satt han selv gråtende på østsiden av Jordan-elva og skuet ut over den tapte Vestbredden sammen med sine slagne beduinkrigere.

Tenåringskonge

Husseins hasjemitt-dynasti kan føre sine aner tilbake profeten Muhammed og hadde makten over kongedømmet Hedsjas, som beskyttet Mekka og Medina, inntil huset Saud grep makten i 1924.

Kong Hussein selv ble født 14. november 1935. 16 år gammel var han nærmeste øyenvitne til at bestefaren, kong Abdullah av Jordan, ble skutt ned og drept ved inngangen til al Aksa-mosken i Jerusalem.

Den senere kongen fikk sin utdannelse ved britiske skoler i Jordan og Egypt og ved den britiske krigsskolen i Sandhurst. Han måtte ta over tronen allerede i 1952, 17 år gammel, fordi hans far Talal ble erklært utilregnelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Seks år senere ble han presset av nasjonalister til å fjerne den britiske Sir John Bagot Glubb, som hadde bygget opp de jordanske militære styrker og vært kongefamiliens viktigste rådgiver. Samtidig forsøkte han å utvikle forholdet til de arabiske nabolandene uten å komme i konflikt med vestmaktene, i hovedsak Storbritannia som var Jordans viktigste giverland.

Svart september

Etter katastrofen med tapet av Vestbredden i 1967 kom kong Hussein i nye vanskeligheter i 1970, da væpnede, frustrerte palestinske flyktninger grep til våpen og forsøkte å danne sin egen stat i staten i Jordan.

Da kongen endelig grep inn, var det med nød og neppe han klarte å jage den palestinske geriljaen over grensen til Libanon i et blodig oppgjør som senere blir husket som «Svart september». Kong Hussein gjorde senere Jordan til et av de mest stabile land i den arabiske verden. Det har også hatt et skinn av demokrati, selv om makten til syvende og sist har ligget hos kongen.

Dette bidro til at Hussein kunne vie seg til statmannskunst, og han var i mange år en av de mest aktive pådriverne for fred i Midtøsten. Han bidro til stabilitet i regionen og hadde hemmelige møter med israelerne lenge før andre arabiske ledere kom på talefot med den jødiske staten.

Fredsavtale

Kong Hussein tok til orde for moderasjon, toleranse, åpenhet og fred. I den vestlige verden ble han betraktet som en moderat arabisk leder, og før PLO ble anerkjent av Israel og USA, representerte han hele det jordansk-palestinsk folk, blant annet etter at Madrid-forhandlingene kom i gang på begynnelsen av 1990-tallet.

Kort tid etter at Israel og PLO hadde undertegnet Oslo-avtalen i 1993, undertegnet han selv en fredsavtale med den jødiske staten.

I januar 1999 kom kong Hussein hjem til Amman etter et halvt års kreftbehandling i USA, og han sparket straks sin bror Hassan ibn Talal som tronarving. I stedet ga han tittelen til sin eldste sønn, 37 år gamle Abdallah.