Kong Olavs hjem råtner bort

BYGDØ KONGSGÅRD(Dagbladet): Mugglukta slår imot oss straks vi åpner døra til kjelleren på Bygdø kongsgård. Stedet der kong Olav tilbrakte sine siste leveår, er i ferd med å råtne bort. Med statens velsignelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I forrige uke skulle prinsesse Ragnhild feire sin 70-årsdag. Planen var opprinnelig at festen skulle ha foregått innendørs, men det ble skrinlagt på grunn av boligens elendige forfatning. Stedet var rett og slett ikke egnet til selskapelighet.

- Staten har forsømt sin oppgave med å ta vare på kongsgården, fastslår slottsforvalter Thomas Willoch til Dagbladet.

Willoch framholder at Slottet i Oslo nå er pusset opp til en tilfredsstillende standard og at Oscarshall - også den på Bygdøy - har blitt renovert utvendig. Men også her gjenstår store arbeider.

Alle de nasjonalhistoriske bygningene er eid av staten og det er derfor statens oppgave å vedlikeholde disse.

Elsket gården

Bygdø kongsgård har vært vært sentral for kongefamilien.

Kong Olav tilbrakte alle somrene sine der. Dronning Maud elsket stedet, hun fikk anlagt en nedsenket engelsk hage til minne om de som falt under den første verdenskrig. Hagen er i dag fullstendig forsømt.

På begynnelsen av 1800-tallet ble Kongsgården tatt i bruk som fyrsteresidens, og Christian Frederik bodde her i den korte perioden han var konge i 1814. Det var i Hagesalen kong Christian Frederik tok i mot stortingsdeputasjonen som kom for å motta hans abdikasjonserklæring 10. oktober 1814.

Kråker i pipa

Da Dagbladet i går inspiserte kongsgården sammen med slottsforvalteren var det et trist syn som møtte oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle bærebjelkene er i ferd med å råtne bort. Det er satt opp midlertidige bærekonstruksjoner for at ikke gulvet skal gi etter.

- Når du har hussopp vet du aldri hvor det ender, sier Willoch lakonisk. Kongsgården har ikke vært i bruk etter kong Olavs bortgang.

Det har blitt avdekket mange spesielle ting etter man begynte å undersøke bygningens forfatning.

- Se her! Disse tapetene fant vi under gulvet. De er spesiallaget med den norske løven, sier Willoch. Han forteller at tapetene sannsynligvis er tatt ned fra veggene da det skulle moderniseres, og lagt under parketten for å redusere trekken fra kjelleren.

På noen av gulvene ligger fortsatt den slitne linoleumen, i takene har man satt inn bolter for å holde det hele på plass.

Rottereir

Under arbeidet med å avdekke hussopp- og råteskader, oppdaget spesialistene at huset som har stått tomt siden kong Olav døde i januar 1991, har fått nye «beboere».

- Det er funnet døde rotter og mus i tak og vegger. De er nok kommet inn som følge av at huset har stått tomt de siste 10 årene, sier Eli Grøttheim i Multiconsult til Dagbladet.

Grøttheim er prosjektleder for det bygningstekniske granskingen av kongsgården, mens Riksantikvaren og Norsk Institutt for Kulturminneforskning tar seg av den bygningshistoriske undersøkelsen. Oppdragsgiver er Statsbygg.

Dyr utbedring

I 1975 brant driftsbygningen ned til grunnen, men alle dyrene ble reddet. Etter prosjektering og byggearbeider stod en ny driftsbygning, storféfjøs med ftrlager klar til innflytting i 1977, står det å lese på de offisielle hjemmesidene til Kongefamilien.

Men hovedbygningen har aldri sett noe særlig til vedlikehold. Det største vedlikeholdet ble foretatt i 1905. Taket ble byttet for 10 år siden, men innvendig er lite gjort.

- Veldig mange av skadene er gamle. Det har også vært mangelfull utbedring av skadene opp gjennom årene. Det er umulig å si hva det vil koste å utbedre skadene, sier Grøttheim.

Innen august skal det legges fram en teknisk og en bygningshistorisk rapport. Det vil da også følge med en vurdering av utbedringskostnadene, som etter det Dagbladet erfarer vil bli svært kostbar ettersom bygningen har fått forfalle så voldsomt.

- Er hussoppen verst?

- Nei, det er nok de mangelfulle fundamentene under bæreveggene, konkluderer Grøttheim.

Kongefamilien vil ikke selv kommentere det som tegner å bli en ny skandale for Statsbygg.

Kongsgården

  • Eiendommens historie kan føres tilbake til middelalderen da Bygdøy lå under klosteret på Hovedøya i indre Oslofjord.
  • I 1837 kjøpte kong Carl Johan Bygdø Kongsgård av staten. Det var under ham at omleggingen fra fransk barokkhage til engelsk landskapshage ble gjennomført.
  • Stedet var kongefamiliens eiendom til 1863, da Carl IV solgte det til staten. Stortinget stilte så stedet til H.M. Kongens disposisjon.
  • I 1905 gjorde kong Haakon VII og dronning Maud stedet til sin faste sommerbolig. Her fikk dronning Maud dyrke sin interesse for hagestell.
<B>DØDE KRÅKER:</B> Kråkene i pipa har måttet bøte med livet.
<B>STORE SKADER:</B> Slottsforvalter Thomas Willoch viser fram de store skadene i kong Olavs barndomshjem.
<B>HER SOV KONGEN:</B> Soverommet til hele Norges folkekonge har fått lov til å forfalle.
<B>IKKE LA DEG LURE:</B> Idyllisk utvendig - en katastrofe innvendig: Bygdø kongsgård.