Kongehuset og pressen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Pressens Faglige Utvalg (PFU) har avgjort at Dagbladet brøt reglene for god presseskikk da avisa publiserte bilder fra kronprinsens fødselsdagsselskap på Tjøme i sommer. Selv om det såkalte «kyssebildet» i seg selv ikke var krenkende, viser utvalget til at det dreide seg om en privat feiring på et privat sted. PFU mener derfor at Dagbladet brøt Vær varsom-plakatens bestemmelser om respekt for menneskers privatliv. Utvalget behandlet også spørsmålet om hvorvidt avisa benyttet skjult kamera, men dette punktet i klagen ble ikke tatt til følge.
  • Pressens Faglige Utvalg er det sentrale instrumentet i medienes selvdømmeordning når det gjelder etiske spørsmål. I likhet med resten av norsk presse, inngår Dagbladet som en del av denne ordningen. Det betyr at avisa vil respektere vedtaket. I praksis innebærer avgjørelsen i PFU at norsk presse som hovedregel heretter ikke skal rapportere fra kongelige arrangementer av privat karakter og som foregår på privat sted.
  • Striden om bildene fra Tjøme dreier seg ikke om kongefamiliens rett til å ha et privat rom hvor offentligheten ikke har adgang. At kongefamilien og alle andre har en slik rett, er det alminnelig enighet om i norsk presse. Spørsmålet har derfor vært hvor denne grensen skal gå. Her sier PFU at den kongelige familie i større grad enn andre offentlige personer må akseptere en nærgående presse, såframt dette skjer mens de befinner seg på offentlig sted eller i offisielle sammenhenger.
  • Avgjørelsen i PFU vil også få betydning for pressens praksis når det gjelder forholdet til andre offentlige personer enn de kongelige. Det er viktig å merke seg at vedtaket ikke innebærer noe absolutt forbud mot å publisere bilder som er tatt i den private sfære, uten samtykke fra de berørte. Fortsatt gjelder at slikt redaksjonelt materiale kan brukes når det dokumenterer forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
  • PFU har gjennom sitt vedtak presisert grensen mellom det private og det offentlige. Det skjer på en måte som ikke truer den åpenheten en levende offentlighet er avhengig av.