Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kongehuset og pressen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Pressens Faglige Utvalg (PFU) har avgjort at Dagbladet brøt reglene for god presseskikk da avisa publiserte bilder fra kronprinsens fødselsdagsselskap på Tjøme i sommer. Selv om det såkalte «kyssebildet» i seg selv ikke var krenkende, viser utvalget til at det dreide seg om en privat feiring på et privat sted. PFU mener derfor at Dagbladet brøt Vær varsom-plakatens bestemmelser om respekt for menneskers privatliv. Utvalget behandlet også spørsmålet om hvorvidt avisa benyttet skjult kamera, men dette punktet i klagen ble ikke tatt til følge.
  • Pressens Faglige Utvalg er det sentrale instrumentet i medienes selvdømmeordning når det gjelder etiske spørsmål. I likhet med resten av norsk presse, inngår Dagbladet som en del av denne ordningen. Det betyr at avisa vil respektere vedtaket. I praksis innebærer avgjørelsen i PFU at norsk presse som hovedregel heretter ikke skal rapportere fra kongelige arrangementer av privat karakter og som foregår på privat sted.
  • Striden om bildene fra Tjøme dreier seg ikke om kongefamiliens rett til å ha et privat rom hvor offentligheten ikke har adgang. At kongefamilien og alle andre har en slik rett, er det alminnelig enighet om i norsk presse. Spørsmålet har derfor vært hvor denne grensen skal gå. Her sier PFU at den kongelige familie i større grad enn andre offentlige personer må akseptere en nærgående presse, såframt dette skjer mens de befinner seg på offentlig sted eller i offisielle sammenhenger.
  • Avgjørelsen i PFU vil også få betydning for pressens praksis når det gjelder forholdet til andre offentlige personer enn de kongelige. Det er viktig å merke seg at vedtaket ikke innebærer noe absolutt forbud mot å publisere bilder som er tatt i den private sfære, uten samtykke fra de berørte. Fortsatt gjelder at slikt redaksjonelt materiale kan brukes når det dokumenterer forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
  • PFU har gjennom sitt vedtak presisert grensen mellom det private og det offentlige. Det skjer på en måte som ikke truer den åpenheten en levende offentlighet er avhengig av.