Kongelig fest

Kjære Harald: Glem kristning av landet og jentungens engler. Gi heller folket en fest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AMSTERDAM (Dagbladet): Det var på alle måter en vanvittig fest. Amsterdams kanaler var fylt med båter fullstappet med festende mennesker kledd i oransje, den nederlandske festfargen vi ellers kjenner fra skøyteløp og fotball. Og selv om det var 700 000 tilreisende til Amsterdam, så var det liknende fester over hele Nederland. Landet gikk av hengslene på Dronningens dag, 30. april. Og det har nederlendere gjort i mer enn 50 år.

FOR DEM SOM leter etter en fornuftig begrunnelse for monarki i vår tid, se til Nederland, landet der kalvinistisk pietisme på underlig vis er paret med urban toleranse. Noen bedre begrunnelse for monarkiet enn en storslått årlig fest, som gave til folket, kan knapt tenkes. I Norge har vi jo 17. mai. Men det er en dag som i tillegg til festen er preget av tyngende pompøsitet. Vi nordmenn, som historiske sett også er pietister, må som regel ha et påskudd for en fest, «fordi vi fortjener det». Men i Nederland så er ikke Dronningdagen knyttet til nasjonale forpliktelser eller verdier. Man har ikke noe annet påskudd enn å ha en fest for festens skyld. Og kanskje er det fordi pietismen og den protestantiske moral i Nederland er blandet med den urbane toleransen festen er uten begrunnelse. Toleranse har jo vært Amsterdams vesen siden byen ble bygget, ikke av konger, men av frie handelsmenn, for litt over 700 år siden.

I KONGELIG forstand så er ikke Koninginnedag – altså Dronningdagen – en lang tradisjon. Dagen er rundt 50 år gammel, og ble innstiftet av Dronning Beatrix’ mor, dronning Juliana. Dagen er ikke engang dronningens bursdag, den er dronningmorens. For dronning Beatrix har bursdag i januar. Og hvem vil ha en fest hvor alt er tillatt og folket jubler – over våren, over livet – i januar? Nei, da gamledronningen gikk i grava beholdt man både tradisjonen og dagen. Også her måtte de kongelige være pragmatiske. For Dronningdagen er selvsagt ikke dronningens dag. Den er folkets dag.

DET SER MAN tydelig når man går forbi Amsterdams mange homsebarer. Der vinker dronningen kongelig i oransje kjole, som en annen Harald fra slottsbalkongen. Det er bare det at Beatrix’en på en scene utenfor homsebaren er dragartist, og har verdens største damesko, i minst størrelse 46. Men de er røde og har høye hæler. Og rundt Beatrix er gutta muskuLÆRt til stede, med struttende muskler under lærvestene.

NÅR DU KOMMER inn i en bar i sentrum av Amsterdam og spør din partner om hva det skal være å drikke, vin eller whisky, så flirer en fårete valp som overhører spørsmålet, og spør, «kanskje heller en cola». Og visst er det morsomt, for baren vi snublet inn i solgte slett ikke alkohol, bare hasj og marihuana. Og vi ler tilbake, et etter hvert middelaldrende par som ikke skjønte tidas tegning og skulle ha et glass på hasjbar.

– He, he, smiler vi til valpen som ikke kan slutte å le. Tenk, de komiske dinosaurene.

DET ER NOE av det mest sjarmerende med Dronningdagen. Det er plass også til dinosaurer. På båtene så er det mest unge mennesker. Men det er mennesker i alle aldrer, selv i de båtene som har 20 – 30 mennesker om bord. Familier er ute for å drikke og feste. Også her har den nederlandske pietismen skilt seg fra den norske. Festen leves ut i det offentlige rom med foreldre og med bestemor, som er fin i farta på bar med familien. For det er jo bare for moro skyld.