Kongen er død. Nå kommer dronningen til Norge

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Venninna mi og jeg lå utstrakt over senga på hennes mintgrønne rom med det løvtynne utbrettsarket fra kassetten foran oss. Innen kvelden var omme, kunne vi teksten til Like A Prayer forlengs og baklengs. Minnet mitt er et typisk tidsbilde. Vi var to blant millioner.

20 år seinere står Madonna tirsdag på en norsk scene for første gang. Jeg stiller på torsdagens konsert, med gode venninner og store forventninger. Det er lenge siden jeg hørte mye på musikken hennes. Men er det noe vi har lært av Michael Jacksons død, er det å benytte sjansen når vi har den. Kongen av pop er død. I morgen kommer dronningen til Norge.

Madonna er et ikon. Hun har solgt over 200 millioner plater og hatt flere nummer én-singler enn Elvis Presley og The Beatles. Madonna har gjennom 30 år kontinuerlig endret uttrykk, slik at hun hele tida har ligget midt i den musikalske tidsånden. Hun har skapt flere trender enn jentene i Sex og singelliv noen gang vil gjøre. Før dem har hun gått i bresjen for en seksuell frigjorthet der kvinner kan nyte og snakke om sex, uten skam og uten å la seg begrense av kategorier som hore og madonna. Madonna er begge deler, når hun selv velger det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig er Madonna en av få popkulturelle ikoner som modig gjennom hele sin karriere har støttet kvinnebevegelsen og kalt seg selv feminist. Det har ikke alltid vært like lett å få øye på det grensesprengende feministiske i alle de lettkledde bildene hun har stilt opp på.

Da Madonna passerte 30 og lot seg avbilde som en slags lolita, var det nok også vel så mye kommersielle som frigjørende motiver bak. Når hun i dag ser ut omtrent som hun gjorde da, og vi vet det skyldes lange, daglige treningstimer, er også hun med på å skape ungdommelige skjønnhetsidealer som de færreste kan leve opp til. Det betyr ikke at dama i seg selv er et stykke kvinnehistorie som ikke vil være glemt om 100 år.

Madonna har støttet homofiles rettigheter, aidssaken og snakket om seksuell frigjøring fra patriarkalske konstruksjoner om kvinnen som bærer av kjernefamiliens verdier. Hun har blitt bannlyst av den katolske kirke for videoen «Like A Prayer», og hun har lekt med kjønnsroller på en måte som tydeliggjør stereotypiene og muliggjør valgene mellom dem. Madonna ikler seg kvinne- eller mannsklær, hun kysser kvinner og menn og leker med androgyne uttrykk. I musikkvideoene iscenesetter hun kjønn på en måte som gjør det mulig å lese kjønn og seksualitet som noe hun kler på seg og bytter når hun vil.

Madonna har tatt kontroll i et univers der bakmennene er vant til å bestemme. Selv de største kvinnelige stjernene er vanligvis strengt kontrollert av store plateselskap og mektige managere. Madonna er enehersker i et univers der hun har stålkontroll på alle detaljene, i den grad at alle rundt henne spiller biroller i hennes karriere og hun tjener mer penger enn noen annen kvinnelig artist. Det gjør hennes mulighet til å påvirke enorm.

Når jeg står på Valle Hovin på torsdag, er det ikke bare dama bak sangen fra det mintgrønne rommet entrer scenen. Det er en myte, et ikon og en dronning. Hun har ikke satt samme navn på sin turne som jevngamle Michael Jackson gjorde på sin. Jeg vil tenke det likevel:

This is it.