Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kongen er i pengeknipe

Kongefamilien fråtser ikke i luksus. Kong Harald må bruke penger fra sin private formue for å dekke utgiftene, mens kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise må ha økonomisk hjelp fra foreldrene. Likevel bruker kongehuset seks millioner kroner mer enn det svenske i året.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke særlig god butikk å være kongelig i Norge. Hoffsjef Lars Petter Forberg bekrefter overfor Dagbladet at kong Harald nå bruker av sine egne midler for å dekke løpende utgifter.

- Det har fra tid til annen vært spedd på med kongens egne midler. Det har skjedd i tre til fire tilfeller gjennom 1990-åra. Men vi opplever likevel ikke situasjonen som dramatisk, sier Forberg.

130 mill.

Nå skal en arbeidsgruppe i regi av Arbeid- og administrasjonsdepartementet (ADD) kartlegge og analysere den kongelige økonomien.

Ifølge Slottet er kongens private formue på rundt 130 millioner kroner. Det er denne potten kongen må hente av når pengene ikke rekker til. Problemet er at kongens private formue ikke består av likvide midler.

I år bevilges det 167 millioner kroner til det kongelige hus og slottsforvaltningen over statsbudsjettet.

Men mesteparten av pengene blir brukt til å pusse opp eller vedlikeholde statens eiendommer. Både Slottet, Oscarshall og Kongsgården er regelrette pengesluk.

Hoffsjef Forberg legger vekt på at kongehuset ikke har god råd. Mange av eiendommene står overfor store investeringer, og at dette til nå har godt ut over vedlikeholdet til kongens private eiendommer.

- Det er ikke noen hemmelighet at eiendommene ikke er godt vedlikeholdt. Midlene strekker ikke til, sier Forberg, som spesielt tenker på Kongsseteren.

Lønninger

Kongehuset mottar 26,5 millioner kroner i lønn, eller såkalt apanasje. Summen skal blant annet dekke lønnen til deler av 100 ansatte i slottsstaben. Slottet har tidligere uttalt at tre fjerdedeler av pengene går med til lønninger. Det betyr at det er i overkant av seks millioner kroner igjen. Summen skal dekke vedlikehold av kongens private eiendommer, klær, middager og representasjonsoppdrag. Det er særlig Kongsseteren som trenger midler.

Hoffsjef Lars Petter Forberg bekrefter overfor Dagbladet at kong Harald bruker sine egne midler for å dekke utgiftene.

Hjelp

Verken dronning Sonja eller de to kongebarna har en vesentlig formue, bekrefter Slottet. Av apanasjen på 26,5 millioner kroner går bare 230000 til kongebarna. Det betyr at kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise må ha økonomisk hjelp fra foreldrene.

- Det er riktig at kongebarna ikke kan leve av denne apanasjen, men når situasjonen endrer seg så må vi se på den. Kronprinsen er i dag på aspirantkurset i Utenriksdepartementet og prinsessen driver med sprangridning, sier Forberg.

Dronningen har tidligere uttalt til media at midlene ikke strekker til. Kongefamilien blir imidlertid indirekte subsidiert gjennom fritak av alle skatter og avgifter, noe som gjør økonomien bedre. Tidligere soussjef ved Slottet, Carl Erik Grimstad, mener likevel at lønna er for dårlig.

- Apanasjen på 26,5 millioner kroner er ikke høy. Lønnen til de slottsansatte er moderat. Det norske kongehuset har alltid vært nøkternt. Så vidt jeg kjenner til er staben på Slottet effektiv, men til dels underbemannet, sier Grimstad. Han mener også at prinsessen har for dårlig betalt siden hun fikk en mer offisiell status etter at Grunnloven ble forandret i 1991. Stortinget vedtok da at hun kunne ta over tronen.

Det norske kongehuset ble i år «kåret» til det billigste i Europa. Tidligere er det hevdet at kongefamilien har ukjente pengesummer stående i utlandet. Flere har hevdet at kongen har store eiendomsmasser i England. Dette benekter hoffsjefen overfor Dagbladet.

INGEN GOD BUTIKK: Kongehuset mottar 26,5 millioner i apanasje, men det er for lite. Kongen må derfor bruke av sin private formue for å dekke løpende utgifter.