Startet massebevegelse i Drammen:

Kongen måtte bruke kanoner i Hønefoss for å slå ned bevegelsen hans. Nå er det 200 år siden han ble født

Marcus Thrane er demokratiets store pioner i Norge

TO HUNDRE ÅR: I år er det to hundre år siden Marcus Thrane ble født. Han ledet en arbeiderbevegelse i Norge som blant annet krevde stemmerett til vanlige arbeidsfolk. For å stoppe Thrane ble han fengslet og plassert i fengsel, og han emigrerte til slutt skuffet og blakk til USA. Foto: Nasjonalbiblioteket/fotograf ukjent
TO HUNDRE ÅR: I år er det to hundre år siden Marcus Thrane ble født. Han ledet en arbeiderbevegelse i Norge som blant annet krevde stemmerett til vanlige arbeidsfolk. For å stoppe Thrane ble han fengslet og plassert i fengsel, og han emigrerte til slutt skuffet og blakk til USA. Foto: Nasjonalbiblioteket/fotograf ukjent Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): 26. juli 1851 ble det sendt soldater til Ringerike – tre infanterikompanier, en artilleriavdeling med to kanoner og en kavalerienhet.

Bare tre dager tidligere hadde sinte arbeidere truet med å kaste lensmannen i Hønefoss ut i fossen, hvis han ikke slapp lederens deres fri.

Jegerkorpsene ble møtt av husmenn og arbeidere bevæpnet med møkkgreip, hakker og kjepper.

Men motet brast. Overmakten var for stor. Og husmennene ble arrestert.

Embetsmennene, kongen og eliten vant over de fattige husmennene. De knuste hele den 30 000 medlemmers store bevegelsen, og satte over 127 ledere i fengsel.

Ikke rett til å stemme

Det skulle ta tiår før vanlige arbeidere og fattigfolk i Norge fikk stemmerett. Fram til 1919 hadde ikke borgere som fikk «fattigunderstøttelse» (datidas ord for sosialhjelp og trygd) stemmerett.

Til sammenlikning var det 130 405 mennesker i Norge som fikk sosialhjelp i 2016. Hvis du legger til de 321.000 nordmenn som fikk uføretrygd samme år begynner man virkelig å redusere demokratiet i Norge.

- Man glemmer det i dag. Men det var en kamp for å slippe å stå med lua i hånda. Som husmenn var de pålagt å ta av seg hatten og bukke når storfolk gikk forbi. De måtte sitte bakerst i kirken, og under dåpen så ble barna til husmennene båret sist inn, forteller historiker Mona R. Ringvej, som for to år siden ga ut boka «Marcus Thrane- Forbrytelse og straff».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer