TO HUNDRE ÅR: I år er det to hundre år siden Marcus Thrane ble født. Han ledet en arbeiderbevegelse i Norge som blant annet krevde stemmerett til vanlige arbeidsfolk. For å stoppe Thrane ble han fengslet og plassert i fengsel, og han emigrerte til slutt skuffet og blakk til USA. Foto: Nasjonalbiblioteket/fotograf ukjent
TO HUNDRE ÅR: I år er det to hundre år siden Marcus Thrane ble født. Han ledet en arbeiderbevegelse i Norge som blant annet krevde stemmerett til vanlige arbeidsfolk. For å stoppe Thrane ble han fengslet og plassert i fengsel, og han emigrerte til slutt skuffet og blakk til USA. Foto: Nasjonalbiblioteket/fotograf ukjentVis mer

Startet massebevegelse i Drammen:

Kongen måtte bruke kanoner i Hønefoss for å slå ned bevegelsen hans. Nå er det 200 år siden han ble født

Marcus Thrane er demokratiets store pioner i Norge

(Dagbladet): 26. juli 1851 ble det sendt soldater til Ringerike – tre infanterikompanier, en artilleriavdeling med to kanoner og en kavalerienhet.

Bare tre dager tidligere hadde sinte arbeidere truet med å kaste lensmannen i Hønefoss ut i fossen, hvis han ikke slapp lederens deres fri.

Jegerkorpsene ble møtt av husmenn og arbeidere bevæpnet med møkkgreip, hakker og kjepper.

Men motet brast. Overmakten var for stor. Og husmennene ble arrestert.

Embetsmennene, kongen og eliten vant over de fattige husmennene. De knuste hele den 30 000 medlemmers store bevegelsen, og satte over 127 ledere i fengsel.

Ikke rett til å stemme

Det skulle ta tiår før vanlige arbeidere og fattigfolk i Norge fikk stemmerett. Fram til 1919 hadde ikke borgere som fikk «fattigunderstøttelse» (datidas ord for sosialhjelp og trygd) stemmerett.

Til sammenlikning var det 130 405 mennesker i Norge som fikk sosialhjelp i 2016. Hvis du legger til de 321.000 nordmenn som fikk uføretrygd samme år begynner man virkelig å redusere demokratiet i Norge.

INSPIRERT AV FRANKRIKE: Som ung pressemann på 30 år ble Thrane inspirert av Februarrevolusjonen i Frankrike. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

- Man glemmer det i dag. Men det var en kamp for å slippe å stå med lua i hånda. Som husmenn var de pålagt å ta av seg hatten og bukke når storfolk gikk forbi. De måtte sitte bakerst i kirken, og under dåpen så ble barna til husmennene båret sist inn, forteller historiker Mona R. Ringvej, som for to år siden ga ut boka «Marcus Thrane- Forbrytelse og straff».

To hundre år

Lørdag er det to hundre år siden Marcus Thrane ble født.

GAMMEL I USA: Etter å ha sittet syv år i fengsel i Norge, og forsøkt etterpå å gjenoppbygge livet sitt i Oslo, emigrerte Marcus Thrane til slutt til USA. Foto: Nasjonalbiblioteket/fotograf ukjent Vis mer

14. oktober 1817 ble han født i Christiania, dagens Oslo, inn i en rik familie.

Faren var «kjøpmann og spekulant» - moren var datteren til Peter Bull, en rik kjøpmann og tobakksfabrikant fra Fredrikstad.

Men bare to måneder etter at Thrane ble født ble det avdekket at faren hadde underslått store summer hos Norges Bank, og selv om faren unngikk fengsel og fikk hjelp fra den rike familien, fikk den store konsekvenser for lille Marcus. Faren flyttet til Sverige, og moren måtte forsørge familien alene.

- De ble tatt vare på og de var såkalte «fornemme fattige», men det er ingen tvil om at det var et sosialt fall, sier Ringvej.

Møtte arbeiderklassen

Thrane valgte å satse på en karriere som lærer og pressemann, og etter hvert ble han blant annet redaktør for avisa «Drammens Adresse». Thrane møte med den norske «arbeiderklassen» - som på den tiden for det meste besto av husmenn og jordarbeidere – gjorde dypt inntrykk på den unge mannen. Etter hvert begynte han å engasjere seg i en rekke spørsmål for de fattige i Norge.

IKKE ANTI-KAPITALIST: - Marcus Thrane pleide å si at han ikke var imot rikdom. Han var bare i mot fattigdom, sier historiker Mona R. Ringevej. Foto: PAX Vis mer

Thrane ble dypt inspirert av Februarrevolusjonen i Frankrike 1848.

- Han ble spesielt inspirert av den franske kampen for ytringsfrihet og allmenn stemmerett for menn, sier Ringvej.

Marcus Thrane begynte å organisere landsomfattende organisasjoner for arbeiderne.

Den 27. desember 1848 ble Drammen Arbeiderforening, den første av til sammen nesten 400 arbeiderforeninger, stiftet. På det meste hadde arbeiderforeningene over 30 000 medlemmer. Det var nesten like mange som stemte ved stortingsvalget i 1850 (36 770).

Et viktig mål for arbeiderforeningene var å utdanne arbeidernes barn. Blant andre Henrik Ibsen deltok som frivillig på de ikke-religiøse søndagsskolene.

Deres fremste krav var stemmerett for vanlige arbeidere - ikke bare for den rike eliten, bedre arbeidskår, hjelp til fattige og bedre utdannelse til barna.

- Ingen saueflokk

- På den tiden mente eliten at folk ikke var modne nok til å få politiske rettigheter. Argumentene var også at fattige var under påvirkning av dem som de fikk penger og hjelp fra. En del pekte på at det var nettopp embetsmennene som var mest avhengig av penger fra stat og krone. Dermed så burde heller de miste stemmeretten, sier Ringvej, som forteller at arbeiderforeningens arbeid var arbeidernes forsøk på å heve en stemme som eliten ikke ville høre.

KONGENS NEI: Marcus Thrane og de norske husmennene ba Kong Oscar 1. om hjelp. Malt av: Joseph Karl Stieler Vis mer

- En av deres fremste mål var å ikke bli sett på som en saueflokk som blind fulgte en leder. De ville vise at de var tenkende vesener som kunne artikulere sin egen politikk og som kunne snakkes til som voksne mennesker. De ville også ha rett til å stemme og bedre sine egne liv, sier Ringvej.

Siden de ikke hadde stemmerett gikk Thrane og arbeiderforeningene sammen og skrev et bønneskrift til kong Oscar 1 med 10 reformønsker.

Petisjonens innledning og hovedkrav var som følger:

««Drammens arbeiderforening anholder underdanigst om Deres Kongelige Majestets nådigste bistand til

  • At beskyttelsessystemet må bli opphevet og tollvesenet ført tilbake til dets rent fiskale karakter.
  • At innførselstollen på korn og andre livsfornødenheter må aldeles bortfalle eller iallfall nedsettes til 5 pst. av verdien.
  • At liggedager på ny må bli innført.
  • At en utvidet handelsfrihet på landet tilstås.
  • At husmannsklassens kår må bli undersøkt og forbedret.
  • At foranstaltninger treffes mot brennevinsondet.
  • At en forbedring i allmueskolevesenet må finne sted.
  • At alminnelig stemmerett innføres.
  • At en reform foregår i rettspleien.
  • At alminnelig verneplikt må bli innført.»
BREKKSTANG: - Marcus Thrane og arbeiderforeningene prøvde å bruke grunnloven som en brekkstang for å få politisk medbestemmelse for de som var eiendomsløse, sier historiker Ringvej. Her fra Rikssalen i Eidsvollsbygningen hvor grunnloven ble utformet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Brukte grunnloven

- Marcus Thrane og arbeiderforeningene prøvde å bruke grunnloven som en brekkstang for å få politisk medbestemmelse for dem som var eiendomsløse. Blant annet brukte grunnloven paragraf om ytringsfrihet til å kreve stemmerett og de mente også at grunnloven ga dem forsamlingsfrihet, sier Ringvej, som forteller at Thrane var opptatt av å følge loven.

- Det ble krevd at de fattige skulle respektere at de var for uvitende til å kreve politiske og økonomiske endringer. De skulle akseptere naturens lover. De måtte forstå at noen må være rike, andre må være fattige. Å klage på dette ble hevdet å være ren misunnelse, forteller Ringvej. Men Thrane var ingen antikapitalist og han forsvarte eiendomsretten.

- Marcus Thrane pleide å si at han ikke var imot rikdom. Han var bare imot fattigdom, forteller Ringevej.

Opprør i Hønefoss

Men selv om Thrane fulgte loven, så endte det i personlig tragedie for pressemannen. I stedet for å møte kravene fra arbeiderforeningen, slo makteliten i Norge og Sverige hardt tilbake.

7. juli arresterte myndighetene Thrane og 127 personer fra arbeiderbevegelsen. Som regel gikk det rolig for seg, men i Hønefoss protesterte man, og det ble oppstand da den lokale lederen hattemakeren Halsten Knudsen.

Men etter å ha satt inn flere militære enheter, og to kanoner, måtte husmennene gi opp mot de mektige motstanderne. Det som seinere ble kjent som «hattemakerfeiden» endte ikke opp som en revolusjon. Til det var overmakta for stor.

Til sammen satt Marcus Thrane sju år i tukthus og botsfengsel.

Da han slapp ut var han en knekt mann.

- Marcus Thrane var ingen forbryter. Han ble dømt for å kreve rettighetene som var nedfelt i grunnloven, sier Ringvej.

Mens Thrane sitter i fengsel, ble Arbeiderforeningens blad redigert og utgitt av kona Josephine Thrane. Dermed ble hun Norges første kvinnelige redaktør.

Men fengselsstraffen gikk hardt utover familien. Mens Marcus Thrane satt i fengsel måtte kona Josephine flytte, selge unna familiens eiendom, sett bort en av døtrene og tigge hos fattigvesenet.

De flyttet til Grønlandsleiret 28 for å være i nærheten av Marcus, mens han sonte i Botsfengslet rett ved siden av.

Josephine fikk etter hvert tuberkulose og døde 42 år gammel.

Nederlaget

- Da Thrane slapp ut av fengslet i 1858 så han at den gamle kampånden var borte og arbeiderne hadde forlatt foreningene forteller Ringvej.

Etter at kona døde, emigrerte Thrane med familien til USA. Der livnærte han seg blant annet som fotograf og som pressemann.

- Da han besøkte Norge flere tiår seinere møtte han til sin store skuffelse ingen støtte i Norge. Han fikk heller ikke lov til å tale i den nye arbeiderbevegelsens lokaler, forteller Ringvej.

Thrane døde i USA i 30 april 1890. Han ble gravlagt i en enkel kiste og uten prest til stede.

«Kun frittalende fritenkere skal følge meg i graven», sto det i testamentet.

Det skulle ta mange tiår før Thrane fikk sin oppreisning. 1949 fikk den norske Gerhardsen-regjeringen hentet kisten med Thrane til Norge. Her ble han gravlagt på Statens æreslund, ikke langt unna Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Munch.

Måpende Marsdal

REAGERTE: - Jeg reagerer på at NRK Super lærer mine og alle andres unger at eliten på Eidsvoll i 1814 innførte folkestyre, når den samme eliten bekjempet demokratiet med all kraft, sier Magnus Marsdal. Vis mer

Våren 2014 sto Magnus Marsdal med sin sønn, Vemund, på armen og så på NRK Super. To år gamle Vemund likte spesielt musikkvideoen «Til Dovre Faller». Mens en gjeng barn danser inne i Eidsvollsbygningen rapper en 12 år gammel jente:

«Så skrev de en grunnlov, glade og yre/ for Norge skulle bli et folkestyre./ Til nå hadde kongen hatt alt å si/ nå blir det demokrati/ nå bestemmer vi».

Marsdal ble stående og måpe.

«Jeg ble stående på stuegulvet foran TV-en med hakeslepp. Det ideologiske forsvarsløse bleiebarnet gynget i takt framfor skjermen. Heldigvis skjønte han lite av hva de sa», skriver Marsdal i en ny pamflett om Marcus Thrane på det venstreorienterte forlaget Manifest.

- Er ikke det litt humørløst å reagere på et barneprogram?

- Hva har dette med «humørløs» å gjøre? Jeg reagerer på at NRK Super lærer mine og alle andres unger at eliten på Eidsvoll i 1814 innførte folkestyre, når den samme eliten bekjempet demokratiet med all kraft. At Stortingets nettsted ved 200-årsjubileet også fortalte befolkningen at Norge innførte demokrati i 1814 sier kanskje noe om hvor elitedominert den allmenne forståelsen av folkestyrets historie i Norge har blitt, sier Magnus Marsdal, som til daglig er leder for Manifest tankesmie, til Dagbladet.

- Hvorfor bør vi huske Thrane?

- Marcus Thrane er demokratiets store pioner i Norge. Han ble dømt til fire års fengsel av Høyesterett for å reise kampen for stemmeretten. Thrane ofret sin frihet for at andre skulle bli fri, sier Marsdal, som mener at høyresiden ofte velger bort Thrane fra norgeshistorien.

- Thrane passer dårlig inn i norgeshistorien til høyresiden, der de selv opptrer som riddere av de demokratiske verdiene som høyresiden i virkeligheten kjempet imot. Med stemmerett og sterke organisasjoner kan de økonomisk underlegne utnytte at de er tallmessig overlegne. Dette har den økonomiske eliten aldri likt. Så der Marcus Thrane og Arbeiderforeningene reiste kampen for frihet gjennom folkestyret, har høyresiden helst kjempet for frihet fra folkestyret, sier Marsdal.

- Hvem ville Thrane ha slåss for i dag?

- Norges hundretusener av arbeidere fra Øst-Europa er omtrent like utlevert til sjefens vilkårlige makt som arbeidsfolk var på 1850-tallet. Bemanningsbyråene kan frata arbeideren både inntekt og bosted med et tastetrykk. I likhet med husmannsfolket den gangen, står øst-arbeiderne, det vil si de som tar de tyngste løftene for dårligst betaling, uten stemmerett ved stortingsvalg.