Kongens eventyrlige liv

Kong Hussein (63) overlevde 12 attentatforsøk og tre kriger i sine 46 år som Jordans overhode. Men kreften satte en stopper for beduinkongens eventyrlige liv som levemann, kvinnebedårer, frontgeneral, politisk strateg og statsmann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er fredag 20. juli 1951, og 15 år gamle Hussein er på vei til bønn sammen med sin bestefar Kong Abdullah i al-Aqsa-moskeen i Jerusalem. En ung palestiner trenger seg fram i mengden og skyter flere skudd mot Abdullah og Hussein. Abdullah segner død om. Hussein reddes av en medaljong bestefaren insisterte på at han skulle bære, heter det i hans offisielle biografi.

Nå står verdens lengst regjerende statsoverhode selv overfor døden, 46 år etter at han som 17-åring måtte ta over landet kolonimaktene gav hans bestefar i kompensasjon for brutte løfter om et storarabisk rike etter 1. verdenskrig.

Den lekende kongen

Få trodde Kong Hussein bin Talal al-Hashimi skulle bli noe mer enn en overgangsfigur i de politiske og militære orkanvinder som feide gjennom regionen der arabiske ledere og den nye staten Israel kjempet som løver for å karre til seg mest mulig land.

Kongen ble sett på som en playboy. Han likte raske biler, og var fast deltaker i rallyløp på jordanske ørkenveier. Han dyrket vannsport. Feriene har han lagt til den franske Rivieran og jetsettenes skisteder i Alpene.
Kongen var pilot og har inntil det siste selv sittet bak spakene i sitt private DC 10-fly på reiser verden over.

Og han likte kvinner. Fire ganger har han vært gift, sist i 1978 med flyvertinnen Lisa Halaby. Hun kom til Jordan i 1976, og arbeidet i det jordanske flyselskapet Alia. Kong Husseins daværende ektefelle, dronning Alia, ble drept i en helikopterulykke i 1977. Lisa tok navnet Noor.

Kongen, som skal kunne føre sine aner tilbake til profeten Muhammed, har hele tida vært et yndet objekt for vestlige kjendisblader. Kong Hussein har 12 barn, hvorav ett er adoptert.

Balansekunstneren

Kong Hussein var ikke bare god til å balansere på sitt surfebrett. Han balanserte også mesterlig i intrigespillet mellom arabiske land og mellom befolkningsgruppene han var satt til å styre.
Han ble en sperre for de syriske ambisjonene om å gjøre Jordan til en del av et Stor-Syria. I 1958 ble kongens fly, med ham selv bak spakene, forsøkt tvunget ned i Damaskus. Kongen klarte å unnslippe de to sovjetiskbyggede jagerflyene. Jakten fortsatte inn i jordansk luftrom.

Han motsto også den egyptiske lederen Gamal Abd al-Nassers visjoner om et arabisk rike ledet fra Kairo. Han etablerte gode forbindelser til det oljerike kongedømmet Saudi-Arabia, kongedømmet som hadde fratatt Husseins slekt kontrollen over Hijaz, der de hellige byene Mekka og Medina ligger.

Kongens diplomatiske ry fikk en alvorlig knekk i 1990, da han i et mislykket meklingsforsøk etter Iraks invasjon av Kuwait havnet på Iraks side i konflikten, mot hele den arabiske verden og Vesten.
I sitt eget rike har balansen stått mellom den palestinske majoritet, som økte kraftig etter 1967, da staten Israel drev hundretusener av dem på flukt, og beduinene fra Hijaz, som kongen bygger sin makt på.

På 50-tallet ble de sagt at «kun en kule stod mellom ro og kaos» i Jordan.

I 1970 var Jordan på vei mot kaos da Yasser Arafat og PLO var i ferd med å danne en stat i staten. Kongen satte sine beduintropper inn mot de palestinske geriljasoldatene og drev dem ut.

Blodet fløt i de palestinske flyktningeleirene i Jordan i måneden kalt «svart september».

Konge i krig og fred

30. mai 1967 dro Kong Hussein på en skjebnesvanger reise til Kairo for å inngå en militær pakt med Egypt. Den trakk ham inn i krigen med Israel i juni.
Kongen kommanderte personlig sine styrker ved fronten i Jerusalem, og ga israelerne mer motstand enn det stormakten Egypt klarte.

Tre dager etter krigsutbruddet 5. juni, satt kongen og gråt sammen med sine beduinsoldater på østbredden av Jordanelva. Han gråt over tapet av Jerusalem og Vestbredden.

Etter nederlaget ble Kong Hussein Israels hemmelige venn. En høstnatt i 1973 fløy han til Israel for å advare statsminister Golda Meir om at Syria og Egypt ville angripe Israel. Meir hørte ikke på kongen, og ble tatt fullstendig på senga da Egypts Anwar Sadat den 6. oktober ledet sine tropper over Suezkanalen.

Først i 1994 kunne kongen stå åpent fram sammen med israelerne. På en forblåst slette på grensa mellom de to landene inngikk kong Hussein en formell fredsavtale med Israel.

Ensom statsmann

Fredssamtalene mellom Benjamin Netanyahu og Arafat var i ferd med å kjøre seg fast da Bill Clinton besluttet å hente Kong Hussein til Wye Mills i oktober i fjor. Kongen, tappet for styrke etter kreftbehandlingen, kom og ledet forhandlingene i havn - mildt, men strengt, som en bestefar.

Etter Yitzhak Rabins død i november 1995, sto Kong Hussein alene igjen som statsmann med autoritet, evne og vilje til å forme den politiske dagsorden i Midtøsten. Kongens siste politiske gjerning var i forrige uke, da han under et kortvarig dramatisk besøk hjem sparket sin bror Hassan som kronprins og innsatte sin sønn Abdullah.

Den uerfarne Abdullah må nå raskere enn forventet ta over kongerollen hans far har formet gjennom 46 år. Abdullah er ung. Han har liten politisk erfaring. Han har militær utdanning. Han liker raske biler. Han er en kvinnebedårer.

Han blir kort sagt karakterisert omtrent på samme måte som sin far da han ble konge i Jordan.