Kongens rådgivere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Kabinettssekretær Magne Hagen tar skarp avstand fra Dagbladets reportasjer om kongen de siste dagene, og sa til Dagsrevyen i går kveld at vi driver kampanje mot monarken. Det kunne saktens ha vært i samsvar med avisas republikanske tradisjon, men er ikke vår hensikt med reportasjene. En sentral institusjon i vårt statsstyre som Kongen må imidlertid tåle at den diskuteres. Det vi har skrevet er for en mild bris å regne mot det monarker i Europa for øvrig opplever av nærgående søkelys.
  • Det er et problem at det så å si ikke foregår noen debatt om statsformen, fordi monarken står i veien. Det medfører at kongedebatten ofte blir kunstig og overflatisk. Politikere skyr temaet, og selv SV fremmer ikke lenger sine rutinemessige grunnlovsforslag om å innføre republikk. Dette skyldes dels at monarkiet står så sterkt i det norske folk. Og dels skyldes det en etablert forestilling om at det er ufint å stille spørsmål ved den måten kongerollen ivaretas på, fordi det kan ramme kongen personlig.
  • Det samme hensynet tas ikke til andre aktører i det moderne mediesamfunnet, og Slottet må nok innstille seg på at terskelen for å skrive kritisk om kongehuset er lavere i dag enn tidligere. Kongen og hans rådgivere må derfor selv sørge for at det ikke blir nødvendig å stille spørsmål om de vurderinger som ligger bak kongens handlinger, enten de er offisielle eller mer eller mindre private. Kongen er aldri helt privat, bortsett fra i de innerste gemakker.
  • I vår tid er det ikke mulig å avgrense monarkens rolle til institusjonen Kongen. Den er, som mange andre symboler i samfunnet, blitt personavhengig, og dermed rådgiveravhengig. Slottet bør derfor ta reportasjene om fasanjakt og venner med stor makt som soler seg i kongelig glans, som en varselklokke. I gårsdagens avis pekte den tidligere soussjefen på Slottet, Carl Erik Grimstad, på et rådgiverproblem for kongen: Han får ikke oppriktige råd. Kongen har jo ikke mangefasetterte bånd ut til folket til å innhente informasjon. Derfor er han avhengig av råd fra den nære krets når det gjelder måten han fyller rollen på. Vi har en følelse av at den ensidige rekrutteringen fra offisersrekkene ikke gir den bredden i rådene som trengs.