Kongens sykdom

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er en dramatisk hendelse i nasjonen når kongen rammes av en farlig sykdom. Kreft har i seg selv en uhygge ved seg som med nødvendighet også gjør at vi alle blir berørt. Sykdommen krever et alvorlig inngrep som betyr at kongen blir borte fra det offentlige liv en lengre periode. På den annen side er det også nå gode utsikter til at behandlingen vil gjøre pasienten helt frisk, og at han om noen måneder igjen er i kongelig virksomhet.

Det moderne monarkiet har en identitetsskapende funksjon. Monarken er en kollektiv størrelse som skal binde sammen folk og landsdeler. Fødsel, sykdom og død i kongehuset er blant de hendelser som gang på gang styrker denne følelsen av samhørighet i nasjonen. Som det en gang het i TheTimes da den engelske kongen under en radiotale hadde vist tydelig tegn til sterk forkjølelse: «En konge som hoster, er et medmenneske.» Ved tidvis å framstå med de menneskelige svakheter vi alle kan rammes av, makter denne føydale institusjonen stadig å bestå i vårt land lenge etter at den er avviklet som politisk institusjon. Men det innebærer også at offentligheten har krav på større innsyn f.eks. i et sykdomsforløp enn det som ville være naturlig om en hvilken som helst borger i landet. Den informasjonen av medisinsk art som ble gitt i går, var derfor riktig og nødvendig. Vi kan utmerket godt tenke oss hvilke rykter og lekkasjer vi hadde fått om man hadde forsøkt å holde sykdommen skjult.

Om kongen er ute av stand til å ivareta sine plikter som monark, er det også en automatikk i institusjonen som er problemfri. Det ligger i forestillingen om monarkiet at det er kontinuitet over kongegjerningen. Det kommer til uttrykk når det heter ved kongeskifter «Kongen er død, leve kongen». Vi har ingen tradisjon med abdikasjon og kongelig pensjonisttilværelse. Kronprinsen tar nå over funksjonen i samsvar med Grunnlovens bestemmelser, og når kong Harald igjen er restituert etter operasjonen, trer han inn i sin rolle. Dramatikken ved kong Haralds sykdom er derfor ikke av konstitusjonell, men medisinsk art.