Kongeparets krav sprengte budsjettet

Dronning Sonja og kong Haralds mange ønsker og krav i forbindelse med oppussingen av Slottet gikk langt over det opprinnelige budsjettet. Statsbygg mener det er en av årsakene til byggeskandalen på Slottet. To nye rapporter, som Dagbladet kjenner innholdet i, dokumenterer hva som gikk galt da budsjettet sprakk med 340 millioner kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi har fått mye urettferdig kjeft, sier direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg, som for første gang slår tilbake mot kritikken selskapet har fått etter oppussingen av Slottet.

Hvordan kunne ombyggingen av Slottet ende med en nasjonal skandale? I dag får politikerne på Stortinget de endelige rapportene fra Riksrevisjonen og Statsbygg. I Riksrevisjonens rapport kommer det frem hvem som hadde ansvaret for budsjettsprekken på over 340 millioner kroner, noe som var 200 prosent over opprinnelig anslag.

Derfor gikk det galt

Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet får mye av skylden. Men også Statsbygg blir kritisert i den endelige rapporten fra Riksrevisjonen.

For første gang tar Statsbygg bladet fra munnen.

- Mye av årsaken til problemene ligger utenfor vår styring, hevder direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg.

Her er Statsbyggs firepunkts-forklaring på hvorfor det gikk galt:

  • Den opprinnelige kostnadsrammen var for lav. Kostnaden for slottsprosjektet ble høsten 1995 fastsatt til 149 millioner kroner. Statsbygg mener prosjektet stadig ble utvidet.

- Finansdepartementet hadde ansvaret for budsjettet. Derfor kan ikke Statsbygg lastes for dette. Men selvsagt kunne, og burde vi, sagt fra at det måtte foretas grundigere undersøkelser. Der var vi nok litt for forsiktige, mener Christoffersen.

Stor innflytelse

  • Det ble ikke tatt tilstrekkelig økonomiske konsekvenser av kongefamiliens ønsker og krav.

- Brukerne har alltid ønsker, og de vil selvsagt få mest mulig ut av prosjektet. Der er selvsagt viktig at de er med i prosessen. Problemet i dette tilfellet var hvordan disse ønskene og kravene ble håndtert på budsjettene. Det var ikke urimelige ønsker, men det ble ikke tatt økonomiske konsekvenser av dem. mener Christoffersen.

Det er ingen hemmelighet at dronning Sonja og kong Harald hadde mye å si i forbindelse med oppussingen. Kongen og dronningens smak var også retningsgivende, ifølge flere dokumenter.

Et særmøte ble etablert allerede i 1993. Det var et beslutningsorgan for valg av tekniske og funksjonelle løsninger, samt endringer innen for gitte rammer for fremdrift og økonomi. Både kongen og dronningen satt i særmøtet _ og de hadde stor innflytelse.

Tar selvkritikk

  • Etterhvert som prosjektet skred frem, ble det stadig oppdaget noe som måtte forbedres. Dessuten var det stadig en utskifting av aktørene. En opptelling Dagbladet har gjort, viser at over 120 forskjellige aktører var engasjert i forbindelse med oppussingen.

- Det ble avdekket nye forhold hele tiden. Det ble et kompleks arbeid der forutsetningene endret seg. Vi har imidlertid tatt lærdom av at det blant annet ikke ble gjort en grundig byggteknisk undersøkelse før propsjektet startet. På det punktet tar vi selvkritikk, sier Christoffersen.

  • Statsbygg mener også at ansvarsfordelingen endret seg underveis.

- Vi følte at vi ikke fikk kontroll på prosjekter selv om vi skulle ha det. Forutsetningene endret seg underveis og vi kom i klem som byggherre. Dessuten skjedde planleggingen og gjennomføringen av oppussingen samtidig, og det var et stort problem, mener Statsbygg-sjefen.

Ombyggingen av Slottet er nå nesten ferdig. Noe arbeid gjenstår, blant annet ferdigstillingen av kongeleiligheten.

<B>KOSTBAR FORNYELSE:</B> Dette bildet er tatt fra en tidlig fase av ombyggingen. I dag gjenstår noe arbeid, blant annet ferdigstillingen av kongeleiligheten.
NY FASADE:</B> Slik framstår Slottet i dag.
<B>FLYTTER SNART INN:</B> Kong Harald og dronning Sonja har hatt klare ønsker for detnye slottet.