Kongeriket Sponheim

Hvis Venstre hadde vært like stort som selvbildet til Lars Sponheim kunne partiet styrt landet på egen hånd, skriver Per Arne Kalbakk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER ET PARTI på stigende rus som samler seg til landsmøte på Sundvolden i Buskerud i dag. Venstre kan glede seg over gode meningsmålinger, det er et parti som virker å være i fred med seg selv – og i Lars Sponheim har de en partileder som har selvtillit nok til å filleriste mulige og umulige samarbeidspartnere ved enhver anledning og utrope seg selv til borgerlig statsministerkandidat. Spørsmålet er om denne idyllen virkelig kan vare i et parti som vanligvis har hatt intern krangel som sitt fremste varemerke – og hva som skal til for at Kong Lars av Venstre skal nå sitt mål om å komme i en ny borgerlig regjering etter valget neste høst.

LARS SPONHEIM er nemlig en mann med en plan. Planen går i korthet ut på å isolere Fremskrittspartiet fra de andre borgerlige partiene og «tvinge» KrF og Høyre til å danne regjering sammen med Venstre etter stortingsvalget. Så langt har planen fungert veldig bra - i hvert fall for Venstre. Sponheim har brukt mye tid og krefter på å hamre inn budskapet om at Venstre er det naturlige alternativet for borgerlige velgere som ikke kan fordra Frp, og slike velgere finnes det tydeligvis en god del av: En god del av Venstres vekst har for eksempel gått på bekostning av Erna Solberg og Høyre. Sponheim gjør det dessuten klart at det ikke kommer på tale for ham å bidra til at Frp kommer til makta, verken som regjeringspartner eller støtteparti. Dermed manøvrerer han Venstre inn i en posisjon hvor de kan sitte med selve nøkkelen til borgerlig samarbeid hvis de rødgrønne mister flertallet etter valget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DE SISTE TI ÅRENE har Venstre gradvis opparbeidet seg en stilling de ikke har hatt i norsk politikk siden slutten av 1960-tallet. Med Lars Sponheim som sjef har de klart å danne regjering både med KrF og Senterpartiet og med KrF og Høyre. Mye av grunnen til suksessen er at Venstre til en forandring har klart å framstå som tydelig og i takt med seg selv. De er et borgerlig, liberalt parti, men med en klar front mot Frp. De kjører knallhardt på to store fanesaker: Utdanning og miljø. Denne miksen av profil og saker har gjort Venstre i stand til å kapre velgere både fra Høyre og SV, og dette får Sponheim til å drømme om en oppslutning på 10 prosent ved valget neste år.

OG HAN STOPPER ikke der. For noen uker siden sa Lars Sponheim at ingen av partilederne på borgerlig side hadde format nok til å bli statsminister, og at jobben heller burde gå til en mann som Høyres Per-Kristian Foss. Men ved nærmere ettertanke har Sponheim kommet til at det kanskje kan være en jobb for, ja nettopp, Lars Sponheim. Slik snakker en mann med selvtillit, og selv om han tar alle mulige forbehold er det ingen tvil om at Venstre nå ser for seg en historisk mulighet til å kapre den gjeveste stolen i norsk politikk. Spørsmålet er hva de andre borgerlige partiene tenker om det.

FOR DET TRENGS flere partier for å samarbeide, og Sponheim bør vokte seg vel for å bli så betatt av sin egen fortreffelighet at han glemmer hvem han skal ha med seg på laget. Den enkleste veien til Høyres hjerte går for eksempel neppe gjennom å benytte enhver anledning til å fornærme Erna Solberg. Og det er og blir et problem for Venstre at de vil trenge Frps stemmer for å få et flertall på Stortinget – men Siv Jensen er minst like klar som Sponheim på at de ikke vil støtte en regjering de ikke selv er med i. Lars Sponheims statsministerdrøm forutsetter med andre ord at ingen regjeringsalternativer samler flertall på Stortinget, og at Venstre sammen med Høyre og KrF får en langt høyere oppslutning enn i dag. Det skal skje mange bevegelser i velgermassen før vi kommer dit.

MEN ENN SÅ LENGE skinner sola for Venstre, og det er få truende skyer i horisonten for Kongeriket Sponheim. I helga kommer partiet garantert til å feire seg selv og komme med en rekke spark mot hovedmotstanderne i Frp, og sikkert godte seg over at SV har byttet ut sin skolepolitikk med Venstres. Partiet er ennå ikke like stort som selvbildet til partilederen – hadde det vært det, kunne de antakelig dannet regjering på egen hånd. Men partiet har sjelden følt seg bedre, og Lars Sponheim har nok helt rett når han sier at han kan se samtlige delegater inn i øynene med god samvittighet. Så får tiden vise om også velgerne og de andre borgerlige partiene er enige i at jobben som statsminister kunne være det rette format for Venstres egen solkonge.