KRISE: Med greske flagg protesterer folk mot nye, sviende innsparinger og økte skatter foran parlamentet på Syntagma-torget i Athen. I to dager er landet delvis lammet av allmenn streik. Foto: AFP/ LOUISA GOULIAMAKI/Scanpix
KRISE: Med greske flagg protesterer folk mot nye, sviende innsparinger og økte skatter foran parlamentet på Syntagma-torget i Athen. I to dager er landet delvis lammet av allmenn streik. Foto: AFP/ LOUISA GOULIAMAKI/ScanpixVis mer

Konkurs-spøkelse lammer Hellas

Samfunnet er delvis lammet av generalstreik mens de folkevalgte i Hellas slåss i parlamentet om sviende og forhatte sparetiltak, en kamp som avgjør om landet går konkurs.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gresk fagbevegelse begynte en 48 timers generalstreik i morges i protest mot statsminister Georgios Papandreou og hans forslag til innsparinger, økte skatter og privatisering av offentlige virksomheter.

I parlamentet ved Syntagma-torget i Athen skal man etter planen stemme over forslagene tidlig på ettermiddagen i morgen. Det er et særdeles høyt politisk spill, hvor det er på hengende håret om Papandreou kan få flertall, og hvor utfallet avgjør om Hellas går konk umiddelbart eller om EU klarer å holde landet oppegående over sommeren.

Stengt
Banker og skoler er stengt. Trikker og busser går ikke i Athen. Men førerne på undergrunnsbanen i Athen streiker ikke, for å la alle som vil demonstrere komme seg inn til gatene midt i byen.

 De fleste offentlige kontorer er stengt. Leger, ambulanse-sjåfører og til og med statslønnede skuespillere streiker. I greske medier skrur de av datamaskinene i fem timer i dag og i morgen.

Flyplassene er stengt  fra klokka 08 til 12 og fra 18 til 22 i de to dagene. Mange innenriksfly er innstilte, utenlandsfly har endrede avganger. Også ferger er innstilte.

Fem tusen politifolk er satt inn i den greske hovedstaden i forbindelse med demonstrasjonene.

«Patriotisk plikt»
Statsminister Georgios Papandreou mante de folkevalgte til å gjøre sin «patriotiske plikt» og stemme for krisepakken på 28 milliarder euro i innsparinger og økte skatter, samt 50 milliarder euro i - håpte - inntekter fra privatiseringer. Hvis han ikke får flertall, vil ikke EU og Pengefondet utbetale de 12 milliarder euro i neste utbetaling fra en lånepakke på 110 milliarder euro som ble vedtatt i fjor. Da har ikke den greske staten penger til å betale regningene sine lenger enn til midt i neste måned.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis Papandreou får flertall i morgen, må han torsdag legge fram lovforslag som gjør det mulig å sette krisepakken ut i livet og få flertall for disse i løpet av uka. Så kan finansministrene i EU i et ekstraordinært møte søndag vedta å utbetale de 12 milliarder euro som landet så sårt trenger.

På håret
Men Papandreou og hans sosialdemokratiske parti, PASOK, hadde i utgangspunktet bare et flertall på 155 av de 300 setene i parlamentet, og dette har nå skrumpet inn til 153 eller 152 på grunn av avhoppere. Og opposisjonslederen, Antonis Samaras i Nytt demokrati, står fast på å stemme nei.

Blir det nei, må Papandreou skrive ut nyvalg. 15. juli forfaller et lån på 2,4 milliarder euro som Hellas da ikke kan betale. Da er staten konkurs, samtidig som landet går inn i en bitter valgkamp, antakelig omgitt av streiker og demonstrasjoner mot EU, Pengefondet og hele den greske eliten.

Sammenbrudd
De greske bankene vil gå overende, fulle av greske statsobligasjoner som ikke lenger har verdi. De vil ikke få låne penger til å holde det gående av Euro-banken, som vil nekte å ta imot greske obligasjoner som betaling. Av utenlandske banker er det de franske og tyske som sitter med flest greske statspapirer og må ta de verste tapene. Men banker sitter i tilsammen bare med 27 prosent av den greske statsgjelda. Ulike fond, deri private og offentlige pensjonsfond, forsikringsselskaper og utenlandske nasjonalbanker sitter med 43 prosent. Resten er fordelt på Euro-banken, EU og Pengefondet, ifølge RBC Capital Markets.

Går Hellas overende, vil lånerenta for Irland, Portugal, Spania, Italia og Belgia gå til værs. Den kan nå ubetalelige høyder for noen eller alle de gjeldstyngede landene. Hellas har et brutto nasjonalprodukt (BNP) som bare utgjør 2,5 prosent av hele euro-området. Økonomiene i Spania og Italia er av en helt annen størrelse og altfor store for EU til å kunne sette inn nye redningspakker.

FLAGGER IKKE UT: Et gresk flagg utenfor parlamentet i Aten påskrevet «Ikke til salgs.» Foto: AP/Scanpix
FLAGGER IKKE UT: Et gresk flagg utenfor parlamentet i Aten påskrevet «Ikke til salgs.» Foto: AP/Scanpix Vis mer