-  Konkursdom bryter med menneskerettene

Høyesterett har i en prinsippavgjørelse sagt nei til at konkurskarantene er straff. Det kan være et brudd på menneskerettighetene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har nå sagt ja til eventuelt å overprøve Høyesteretts kontroversielle avgjørelse.

Det er en forretningsmann (50) fra Eidsvoll som har fått saken inn for EMD. Vinner 50-åringen fram, kan det bringe staten inn i et gedigent erstatningsansvar.

Flere hundre forretningsdrivende får konkurskarantene hvert år på samme premisser som 50-åringen. De økonomiske konsekvensene kan være katastrofale for den enkelte.

Dobbeltstraff

50-åringens advokat, Sverre Næss, sier til Dagbladet at klienten ble ilagt konkurskarantene ved skifterettens kjennelse i 2000.

-  Årsaken var at han med skjellig grunn kunne mistenkes for straffbare handlinger i forbindelse med drift av en restaurant. I herredsretten ble 50-åringen dømt for brudd på blant annet regnskapsloven. Seinere fastsatte lagmannsretten dommen til 15 dagers fengsel.

Vi anket til Høyesterett, fordi vi mente at det dreide seg om såkalt dobbeltstraff, både konkurskarantene og straffedom. I september 2003 slo imidlertid Høyesterett fast at konkurskarantene ikke er straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), når vedkommende samtidig kan mistenkes for en straffbar handling, sier Næss.

-  Erstatningskrav

-  Hva kan konsekvensene bli om din klient får medhold?

-  Kommer EMD for det første til at slik konkurskarantene er straff i forhold til EMKs betydning, vil det bety at straffen for klienten må oppheves, og klienten kan kreve erstatning.

Hvis EMD for det andre kommer til at konkurskarantenen 50-åringen ble ilagt, er straff i EMKs betydning, er karantenen et brudd på grunnloven.

Karantene skulle i så fall vært gjort i straffeprosessuelle former, ikke ved en kjennelse i skifteretten.

Dette gjelder flere hundre personer årlig, og det kan bli et rush av domsopphevelser og erstatningskrav, sier Næss.

Høyesterettsavgjørelsen var så kontroversiell at en høyesterettsdommer, som ikke var med på avgjørelsen, offentlig gikk ut og kritiserte sin kolleger og anbefalte at saken burde ankes inn for EMD.