<cutline_leadin>IKKE OPPDAGET:</cutline_leadin> Denne mannen fikk livsvarig næringsforbud da han innrømmet å ha hvitvasket 58 millioner kroner. Forbudet stanset han ikke fra å inngå en ny millionavtale om å male her i Sofienberggata 7, som eies av Oslo kommune. Mannen svarer ikke lenger når Dagbladet tar kontakt. <cutline_name>Foto: Lars Eivind Bones</cutline_name>
IKKE OPPDAGET: Denne mannen fikk livsvarig næringsforbud da han innrømmet å ha hvitvasket 58 millioner kroner. Forbudet stanset han ikke fra å inngå en ny millionavtale om å male her i Sofienberggata 7, som eies av Oslo kommune. Mannen svarer ikke lenger når Dagbladet tar kontakt. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

To menn med næringsforbud på kommunens byggeplass:

Konkursregister til ingen nytte

Bare ett sted i Norge finnes en komplett oversikt over hvem som har forbud mot å drive firma. Men lista er ikke ment for deg og meg.

(Dagbladet): Allerede i 2003 advarte Konkursrådet mot at konkurskarantene ikke hindrer konkursryttere fra å drive videre som før.

I en uttalelse anbefalte de åpenhet som virkemiddel:

«Konkursrådet peker på muligheten til å gjøre avgjørelser om konkurskarantene offentlig tilgjengelig ved publisering i Norsk Lysingsblad og eller på Internett», anbefalte rådet.

Anbefalingen ble aldri fulgt opp.

Ante ingenting

I helga kunne Dagbladet avsløre at en mann med et livslangt næringsforbud etter en hvitvaskingsdom har signert en malejobb verdt 10 millioner kroner - som underleverandør hos Oslo kommune. Mannen fikk oppdraget formidlet via en annen maler - også han med næringsforbud i form av en aktiv konkurskarantene.

S-bygg, som er kommunens leverandør, sier de ikke kjente til mennenes bakgrunn.

- Da hadde vi aldri kontrahert dem. Det er helt utenkelig, uttalte Håkon Jørund Bue i S-bygg til Dagbladet.

Dagen etter at Dagbladet stilte på byggeplassen ble kontrakten med de to mennene hevet med umiddelbar virkning.

Les Dagbladets avsløring her.

Får ikke søkt

- Hadde vi hatt en mulighet til å sjekke disse to personene, hadde vi selvfølgelig gjort det, understreker Bue i S-bygg.

Han sier at S-bygg gjerne skulle hatt tilgang til Konkursregisteret. Det er opprettet som et middel for å bekjempe økonomisk kriminalitet og inneholder en oversikt over konkursgjengangere med forbud mot å drive selskaper på grunn av tidligere kritikkverdig eller ulovlig forretningsførsel.

Offisielt er registeret åpent for «enhver». I praksis er det lukket for de fleste.

- Man må ha fødselsnummer for å søke der. Det får ikke vi som entreprenør, sier Bue i S-bygg.

Strenge på utlevering

Når Dagbladet spør Skatteetaten om de ville gitt et fødselsnummer til en næringsdrivende som vil sjekke hvem de handler med, får vi ikke noe klart svar.

- Man må sende en skriftlig søknad. Så vil Skatteetaten vurdere søknaden konkret, heter det i et svar fra kommunikasjonsrådgiver Ole Johan Ekhaugen. Han understreker samtidig:

- Finansdepartementet har forutsatt en streng praktisering av utlevering av fødselsnummer, blant annet på grunnlag av innspill fra Justisdepartementet angående faren for ID-tyveri.

Dropper registeret

Byggenæringens Landsforening (BNL) er en paraplyorganisasjon for 15 bransjeforeninger i byggebransjen. De har laget en sjekkliste for å gjøre det lettere for entreprenørene å overholde sine forpliktelser til å opprettholde et seriøst arbeidsliv.

Men Konkursregisteret står ikke på sjekklisten.

- Den eneste grunnen til at søk i Konkursregisteret ikke står på vår sjekkliste, er at bedriftene i praksis ikke kan bruke det. De har ikke tilgang, sier administrerende direktør Jon Sandnes, og viser til den restriktive praksisen knyttet til utlevering av personnummeret som trengs for å gjøre sak.

Sandnes reagerer kraftig på at to personer med henholdsvis konkurskarantene og næringsforbud fikk slippe inn på kommunens byggeplass, uten at det ble oppdaget.

- Det synes jeg ikke er greit i det hele tatt. Vi vil ikke ha slike i markedet. Dagbladets avsløring peker på noe vi i BNL har vært opptatt av lenge, sier Sandnes. Han påpeker:

- Dersom disse to hadde dukket opp på en offentlig tilgjengelig liste hadde det vært helt greit for oss i BNL, sier Sandnes.

REAGERER. Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforbund (BNL) mener bransjen trenger mer informasjon for å unngå å handle med kriminelle.
REAGERER. Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforbund (BNL) mener bransjen trenger mer informasjon for å unngå å handle med kriminelle. Vis mer

Om Dagbladets avsløring uttaler Sandnes:

- Den både overrasker og ikke overrasker. Den overrasker ikke i den forstand at den handler om en problemstilling som BNL har jobbet veldig tett med i mange år, og slik sett føyer den seg inn i rekken av historier som vi ble introdusert for allerede for fire fem år siden.

- Men det rare er at hver gang man får et konkret sak så blir man likevel rystet over at det etter så mye innsats, fortsatt er aktører som opererer så åpenlyst og enkelt. Det er veldig urovekkende. Det forteller oss at her nytter det ikke å slappe av.

Han er klar på hva han ønsker seg:

- Vi håper snart at konkursregisteret kan være en av sjekkpunktene vi anbefaler våre medlemmer, slik at registeret kan være til hjelp for å luke ut de useriøse aktørene, sier Sandnes.

Næringsforbud utelates

Men Konkursregisteret har også begrensinger i seg selv:

Forsvinner: Det er bare aktive konkurskarantener som er søkbare. Karantenen til mannen som opererte på kommunens byggeplass løper ut i februar. Fra og med mars vil man ikke lenger finne han i registeret, selv om man søker med fødselsnummer.

Mangelfullt: Da Dagbladet søkte etter den andre mannen, som med et livsvarig næringsforbud opererte på kommunens byggeplass, fikk vi ingen treff.

Brønnøysundregistrene forklarer hvorfor man ikke, selv med fødselsnummer, finner personer som er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet.

- Vi har en intern oversikt over fødselsnumre til personer som er idømt et rettighetstap. Men dette er kun et internt hjelperegister vi har for å forhindre at slike personer ikke kan ha formelle roller i næringsdrivende foretak, sier Øyvind Asbjørn Vågan, som er underdirektør. Han påpeker:

- Disse opplysningene er ikke noe vi deler med andre.

- Hva skal til for at dere skulle kunne opplyse næringsdrivende eller folk flest om hvilke personer i Norge som er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet?

- Hvorvidt slike opplysninger skal være offentlig tilgjengelig må eventuelt være opp til politikerne å bestemme. Vi har i dag ikke hjemmel til å dele slike opplysninger med andre enn den opplysningen gjelder.

Åpenhet i Storbritannia

I sin uttalelse fra 2003 viste Konkursrådet til Storbritannias håndtering av konkursrytterne, hvor personer med både konkurskarantene og næringsforbud blir publisert i et offentlig register som hvem som helst kan søke i.

Søk i registeret her.

En talsperson for «Companies House disqualified directors register» uttaler dette til Dagbladet:

- Mange aktører i næringen bruker registeret til å undersøke mulige forretningspartnere før de inngår avtaler. Det brukes også hele tida av privatpersoner som skal bygge på huset eller investorer som vil se etter steder å plassere penger.

- En annen grunn å holde oss med dette registeret, er at det sender et signal til aktører som vuderer å bryte foretaksloven, som forstår at de risikerer å havne i et søkbart offentlig register.

ÅPENT REGISTER: På dette nettstedet har britiske myndigheter publisert personer med næringsforbud. Man kan blant annet sjekke når de mistet rett til å drive firma, og hvorfor. Foto: Skjermdump/Companies House.
ÅPENT REGISTER: På dette nettstedet har britiske myndigheter publisert personer med næringsforbud. Man kan blant annet sjekke når de mistet rett til å drive firma, og hvorfor. Foto: Skjermdump/Companies House. Vis mer

BNL ønsker et lignende register velkommen i Norge, sier administrerende direktør Jon Sandnes:

- Taushetsplikt og personvern har gått altfor langt på dette området. Konsekvensen er at de useriøse aktørene får fritt spillerom. Han påpeker:

- Skal det skje, er vi avhengig av at politikerne kommer på banen.