MÅ KREVE MER: «NRK prøver i motsetning til Aftenposten og DN å klare seg uten fagfolk med økonomisk kompetanse», skriver kronikkforfatteren, som retter krass kritikk mot NRKs nyhetsdekning. På bildet kringkastingsjef Thor Gjermund Eriksen. Foto: Øistein Norum Monsen
MÅ KREVE MER: «NRK prøver i motsetning til Aftenposten og DN å klare seg uten fagfolk med økonomisk kompetanse», skriver kronikkforfatteren, som retter krass kritikk mot NRKs nyhetsdekning. På bildet kringkastingsjef Thor Gjermund Eriksen. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Konstruktive nyheter

Folk ville hatt bedre grunnlag for forståelse av økonomi og samfunn om de hadde fått slippe nyhetene på NRK.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årets valgsendinger i NRK ble veldig bra. Debattprogrammene er blitt mer seriøse og mye opplysningsstoff ser svært bra ut. Når det gjelder nyheter og nyhetssendinger er det atskillig mer grunn til bekymring.

NRK er ganske sikkert ikke den verste i klassen, men den vi må kreve mest av. For den type nyheter jeg selv noenlunde kan vurdere kvaliteten på: De som gjelder samfunnsøkonomi og arbeidsliv, er det en lang vei å gå. Over halvparten av nyhetsoppslagene i NRK kunne med fordel ha uteblitt. Folk ville hatt bedre grunnlag for forståelse av økonomi og samfunn om de hadde fått slippe.

De fleste «feil» begås nok som følge av nyhetslogikkens begrensede format: Det er ikke tid og plass til en forsvarlig behandling av de ofte kompliserte temaer som tas opp. Derfor er nok publikum vant til å ta de fleste nyheter med en klype salt. Men blir overbærenhet for stor, taper vi viktig informasjon om samfunnet vi lever i. Mediene er kanskje folks viktigste informasjonsgrunnlag blant annet ved valg av parti. Derfor er det god grunn til å dvele litt ved noen kilder til feilinformasjon.

Feilkilde nummer én er mangel på representativitet. Et gjennomgående problem i all nyhetsdekning er en kvalifisering av hvor representative, og dermed relevante, meldte begivenheter er for samfunnsforståelsen. Selv noe så oversiktlig som meningsmålinger presenteres som oftest på en misvisende måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den enkelte partimåling gir sjelden grunnlag for å si at det ene eller andre parti går fram eller tilbake, slik det gjerne framstilles. De fleste endringer er innenfor de statistiske feilmarginene en har ved begrensede utvalgsundersøkelser. Det er først i kombinasjon med andre samtidige målinger, en langtidstendens eller målinger med uvanlig store endringer det oppstår noen egentlig nyhet å melde. Det er selvfølgelig kjedelig å si at målingen viser «ingen endring». Men det er faktisk sannheten og en bedre nyhet å sende enn en som er gal.

Et enda større problem med representativitet har den stadige strømmen av enkeltepisoder, som oftest negative, om politikere, NAV, helsevesen, barnevern og andre institusjoner. Reelt har de ikke mer enn kuriositetens interesse, når de ansvarlige reportere ikke engang gjør forsøk på å sette enkelthendelsen i en større sammenheng. Informasjonen er nokså verdiløs og ofte misvisende om den ikke relateres til forekomsten av tilsvarende begivenheter; hvor hyppige de er og hvor spesielle.

Man bør, for å meddele noe reelt interessant, også omtale de ofte motstridende hensyn som ligger bak «gale» avgjørelser og utfall. Det er disse de aktuelle institusjoner og politikere må håndtere. Det etterlater også tanketom forvirring når regelverk på omtrent samme tid kritiseres både som for strengt og for mildt. Det skjer ikke så sjelden.Et praktisk eksempel på forvirrende budskap var da NRK i juni konkluderte morgensendingene med at avtalen om inkluderende arbeidsliv ikke virket og kveldsnyhetene med at den var en suksess. Forhåpentlig forstår folk at sannheten er et sted imellom.

Så til de feil som er færre, men alvorligere etisk og legitimeringmessig for NRK.

Feilkilde nummer to er tidsfiksing. NRK driver ikke med kampfiksing, men stundom med tidsfiksing. Ett slikt eksempel er bruk av intervjuer som er foretatt på annet tidspunkt eller i andre sammenhenger enn de framstår.

Betydningen av dette er ikke alltid stor. Men alle som kjenner lønnsoppgjør vet at det kan være stor forskjell på om ord faller lørdag eller søndag, når sistnevnte er dagen for utløp av den avtale som skal fornyes. Da er det ikke bra å sende opptak fra feil dag uten å opplyse om det.

Det er juks også når et intervju gjort i en generell økonomisk-politisk sammenheng presenteres som et eget «utspill» eller at det «slås alarm». Og spesielt når oppslaget kommer noen uker seinere enn uttalelsene falt.

Den tredje feilkilden er hopp i for store bakker. Enda mer rammer det nok tilliten til NRK når en kombinasjon av tidsnød, uthengingslyst og kompetansemangel skal såkalt avsløre svikt på tunge politikk- og samfunnsområder.

På pensjonsområdet har NRK ved flere anledninger forsøkt å «dømme over» både nylig gjennomførte reformer og systemer av gammel årgang. Og det har skjedd i regi av reportere fjernt fra den kompetanse som kreves for slikt. Resultatet har blitt grov feilinformasjon; innrømmet (men ikke rettet opp) i etterkant. Svakheter ved tjenestepensjonssystemet som hadde vært vel kjent i 30 år ble også slått opp som stor nyhetssak.

I valgkampen var det for eksempel et stort oppslag om trygdemessig «likestilling» mellom arbeidstakere og næringsdrivende som var fullstendig misvisende.Dette er dessverre ikke sjeldne enkeltfeil; de vil opptre ganske ofte om ikke beredskap og forsvarsevne styrkes vesentlig.

For ikke å bare kritisere, kan også noen forbedringstiltak antydes:Gi dementier og korrigeringer like god plassering som feilene i sin tid fikk.

Siden det meste av politikken egentlig dreier seg om økonomiske begrensninger og prioriteringer, bør redaksjonene sikre seg økonomisk kompetanse som kan «ta ned» de største overdrivelsene og sørge for at kvalifiserte motspørsmål blir stilt. NRK prøver i motsetning til Aftenposten og DN å klare seg uten fagfolk på området.

Sørg for at ingresser og overskrifter utformes av de med mest faglig kompetanse og ikke lettest «misforstår» sakenes egentlige innhold. NRK bør avstå fra å gjengi de (som oftest) misvisende avisoverskriftene i beste sendetid på morgenen.

La professorer og andre eksperter slippe å uttale seg om alt de ikke er eksperter på.

Det er en stund til neste valgdebatt. I mellomtida trenger både velgere og NRK mengdetrening for å være best mulig rustet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook