Konstruktivt samarbeid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nye utfordringer krever nye samarbeidsformer, skriver den norske og svenske forsvarssjefen i en felleskronikk som fredag sto i henholdsvis Dagbladet og svenske Dagens Nyheter. Det er nye og interessante toner fra militære toppledere i land som på grunn av ulik tilknytning til Nato ikke har utnyttet geografiske og samfunnsmessige forutsetninger for forsvarspolitisk samarbeid i etterkrigstida.

Begge lands forsvar har imidlertid vært gjennom store omstillinger. Slutten på den kalde krigen og Sovjetunionens fall, samt økende spenninger i andre deler av verden, har krevd en ny struktur og organisering av forsvaret i de to land. Begge land sliter med store forsvarsutgifter og investeringsbudsjetter. Sverige har dessuten inngått såkalt partnerskap med Nato i likhet med tidligere østeuropeiske land. Tida er med andre ord inne for å utnytte hverandres ressurser for å øke evnen og effektiviteten i begge lands forsvar.

Forsvarssjefenes forslag omfatter ikke Norges forestående flykjøp, som er blitt aktualisert ved Dagbladets avsløring av kontakten mellom SV-veteran Stein Ørnhøi og representanter for den svenske produsenten av Jas Gripen. Men i et videre perspektiv har tenkningen klare paralleller. Et norsk-svensk forsvarssamarbeid vil ikke komme i konflikt med samarbeidet i Nato eller EU, men snarere være et supplement. Samarbeidet styrker ifølge forsvarssjefene begge lands forsvarsevne samtidig som det også innebærer økt framtidig politisk handlingsfrihet. Videre vil vi tro at samarbeidet vil gjøre det norske og svenske forsvaret mer selvhjulpne i en krisesituasjon i sin egen region.

Det er ingen grunn til å tro at det foreslåtte samarbeidet vil representere noen brannfakkel verken i Sverige, Norge, Nato eller EU. Det handler kort og godt om å forene gode krefter til beste for forsvar av gode samfunn i en konfliktfylt verden.