Konsultasjon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fysisk aktivitet forebygger kreft, diabetes, hjerneslag, psykiske lidelser og mye annet, står det i ei ny bok fra Helsedirektoratet.

Det er jo derfor jeg har syklet (litt for lite), drevet jordbruk (kanskje litt for mye) og gått på ski når det var føre.

Inntil et fall i juni ødela kneet. I november gikk jeg til fastlegen (mannfolk tror det ordner seg) og ble henvist til et anerkjent sykehus i Oslo.

Jeg måtte jeg skaffe MR-bilde av kneet. I det offentlige tar det minst tre måneder. Mot mine prinsipper gikk jeg privat og fikk bildet nesten på dagen for to tusen kroner.

Jeg ville minske risikoen for de alvorlige lidelser på direktoratets liste. I min alder setter forfallet inn fort.

Etter to og en halv måned ble jeg ropt inn til forberedende konsultasjon hos den unge, spreke (mannlige) kirurgen med gelé i håret som hadde fått mitt kne.

Det var avsatt 20 minutter. Etter en kjapp forklaring fra meg (1 minutt) bøyet og tøyet han kneet (3 minutter). Så skrev han sine observasjoner inn på data (2 minutter). Da ringte telefonen. Den gjaldt et skjemaproblem (ikke mitt skjema)(4 minutter).

Etter telefonsamtalen la kirurgen inn min MR-CD (til to tusen kroner) og bladde gjennom bildene på skjermen. Jeg lente meg fram for å se og få kneet forklart (1/2 minutt). Men nei.

«Ofte ser vi for mye på bilder. Vi ser det ikke ordentlig før vi går inn!» forklarte han og ga meg CD-en (2000 kr.) tilbake. «Før påske», la han til. I det samme gikk døra opp, og en annen kirurg braste inn. Da ble mitt kne til en eldre dames arm. Den fikk noen spiler innsatt i romjula og gjorde vondt (3 minutter mens jeg var der). Jeg var på vei ut døra da mitt knes kirurg rakte fram hånda til adjø (15 sekunder).

En medisinprofessor jeg vet om (ikke kirurg), sier at kirurger egentlig bare bør ha med pasienter å gjøre mens de (pasientene) er i narkose.