Kontant nesestyver

Statsminister Kjell Magne Bondevik gjentar nå at kampen om kontantstøtten er ideologisk, og har selvsagt rett. Kontantstøtten er jo en reaksjon mot Arbeiderpartiets familiepolitikk. Men hvorfor vil statsministeren understreke dette faktum akkurat nå, og dermed slamre samarbeidsdøra rett i fleisen på Thorbjørn Jagland som kontant svar på Ap-lederens ferske samarbeidsfølere?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er mest nærliggende å tro at statsministeren egentlig er ganske fornøyd med tingenes tilstand. Han har ikke noe brennende ønske om å samarbeide med sin fremste utfordrer til statsministerposten.

Bondeviks kontante utspill kom i et intervju i radioen i går morges. Foranledningen var angivelig MMI-undersøkelsen som SV offentliggjorde før helga, og som sier at seks av ti heller vil ha lavere barnehagesatser enn økt kontantstøtte. Til det har familieminister Valgerd Svarstad Haugland svart at utvalget er skjevt til fordel for foreldre med barn i barnehage. Flere foreldre som mottar kontantstøtte ville gitt andre utslag. Dette er kontantstøttestrid på det jevne. Men statsminister Bondeviks uttalelser i radioen i går jekker striden opp mange hakk. Han sa at Ap og SV driver en langsiktig undergraving av kontantstøtten fram mot stortingsvalget om to år. Det valget vil avgjøre om reformen blir stående. Statsministeren sa videre at Ap og SV bruker vikarierende argumenter, mens forklaringen er at de to partiene er imot å gi foreldrene den samme valgfrihet i barneomsorgen som Bondevik og Kristelig Folkeparti vil.

  • Derved bringer statsministeren dragkampen om kontantstøtten tilbake til det ideologiske utgangspunktet for den hardeste debatten der det ikke er rom for kompromiss. Den fastlåste situasjonen rundt kontantstøtten har stengt samarbeidsmuligheten til venstre i Stortinget, og sikret statsministeren de videste fullmakter til samarbeid med Høyre og Fremskrittspartiet. Sett med statsministerens øyne, og i Kristelig Folkeparti-perspektiv, er dette en vellykket oppskrift. Bondevik har ikke behov for å skifte samarbeidspartner. Det er det Senterpartiet som har.
  • Kristelig Folkeparti scorer stort på å være det ledende regjeringspartiet og får samtidig best uttelling i samarbeid til høyre for sine hjertesaker i familiepolitikken, privatskolene, kirkepolitikken og eldrepolitikken. Senterpartiet derimot knuges, særlig nå som partiet er nede på grunnfjellet i oppslutning. Senterpartiet har helt klart mest å hente til venstre i distriktspolitikken, en stor offentlig sektor og i forsvaret av overføringsordningene. Men Senterpartiet er i skjebnefellesskap med Kristelig Folkeparti. Derfor har statsminister Bondevik opphøyd avtalen om kontantstøtten mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet til en urokkelig status som var den et erkebiskopelig dekret. Det er ikke fordi den forplikter Høyre og Fremskrittspartiet så sterkt, men fordi den binder Senterpartiet til masten på regjeringsskuta.
  • Kontantstøtten ble lansert som et tiltak for å gi foreldrene økonomisk motivasjon til å være mer sammen med de minste barna. Slik ordningen er utformet, rammer den barnehagene selv om foreldrene ikke tilbringer noe mer tid sammen med barna. Det eneste kravet for å få utbetalingen er at barna ikke går i barnehage. Og nær 90 prosent av småbarnsforeldrene tar gladelig imot. For første gang siden 70-tallet går derfor bruken av barnehager ned, mens bruken av dagmammaer går opp. Dette er helt i orden for Høyre, som legger vekt på valgfriheten, slik også statsministeren gjorde i går. Men i andre sammenhenger har Bondevik sagt at hensikten er at foreldrene skal få mer tid sammen med sine små barn. Han har åpnet for at ordningen kan endres hvis dette ikke skjer. En slik reform kunne helt sikkert ha fristet Arbeiderpartiet fordi brodden mot barnehagene derved ble mindre. Senterpartiet ønsker seg desperat en slik justering. Men statsministeren vil ikke gjøre noe som helst før regjeringens egen evaluering foreligger mot slutten av neste år. Da er jo valgkampen allerede i gang fram mot valget i 2001.
  • Og Bondevik har regjert i hele perioden.