Kontantkunder får svi

Dagligvarekjedene har blitt vår nye bank. Kortbruken i butikkene har eksplodert. Det har også prisen. Nå tar enkelte banker to-tre kroner for betaling via terminal. For ett år siden slapp du unna med bare det halve.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om det er blitt langt dyrere å bruke plastkort, er det ingen vei utenom. De som vil betale regningene sine kontant, kan nemlig også risikere gebyr. Det har Finansdepartementet bestemt.

- Vi mener at det er uhørt å forlange gebyr av dem som ønsker å bruke kontanter. Det sier lederen i Forbrukerrådet, Anne Lise Bakken til Dagbladet. Forbrukerrådet vil kjempe innbitt mot en slik utvikling.

Internettbetaling

Elektronisk betalingsformidling er kommet for å bli. Om kort tid kan vi også betale regningene våre over Internett. Det skal også bli en billig tjeneste,skal vi tro bankene. Foreløpig er gebyrene på to kroner pr. transaksjon.

Det er de tradisjonelle bankkundene som betaler mest i gebyrer. Gebyrene på sjekker vokser så mye år for år at bankene vel håper at kundene blir skremt fra å bruke dem.

- Vi må holde fokus på gebyrer. Problemet er at bankene er lite flinke til å informere. De håper vel at kundene ikke skal bry seg om hva de ulike tjenestene koster, sier Anne Lise Bakken. Hun betegner situasjonen som uholdbar.

Dårlig informasjon

Mindre fokus på bankgebyrer, har også ført til at slike informasjonsbrosjyrer har forsvunnet fra skrankene.

- Det er riktig at kundene nå får vite mindre om hva de betaler i gebyr. Det sier forbundsleder i Finansforbundet, Dag Arne Kristensen til Dagbladet.

Han forteller at alternative inntekter gjennom gebyrer nå er en bevisst strategi fra bankenes side når rentemarginen (dvs. forskjellen mellom utlån og innskudd) er blitt mindre. I dag er rentemarginen 3,5 prosent i gjennomsnitt for bankene. Under bankkrisa lå den på seks prosent.

Bankene begynner likevel å tjene gode penger igjen. Etter 3. kvartal har Den norske Bank et resultat på 2,2 milliarder kroner etter skatt, mens Sparebanken Nor hadde 775 millioner kroner. Tallene for de andre storbankene legges fram denne uka. En del av kostnadene som er kuttet i bankene, skyldes at bankene har kvittet seg med ansatte. Hittil i år er rundt ett tusen bankårsverk forsvunnet. I årene 1988-93 ble det totalt ti tusen færre bankansatte.

Konkurransen mellom bankene er hardest på lån og innskudd. Mange banker har nå helt kuttet ut etablerings- og termingebyr på lån. I stedet tar de seg altså godt betalt for andre banktjenester.

NETTBANKER: Snart går det også an å bruke Internett til banktjenester. Landsbanken blir en av de første bankene som tilbyr kundene sine å betale regninger via Internett.