Kontantstøtte og kritikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

«Kontantstøtten er verken bra for barna eller foreldrene. Ordningen er dårlig familiepolitikk og bør snarest mulig avvikles.» Dette skriver barneombud Reidar Hjermann og likestillingsombud Kristin Mile i et debattinnlegg her i avisa i går. På et pressemøte utdypet og presiserte barneombudet sin kritikk av kontantstøtteordningen.

Kontantstøttens negative virkninger har særlig gått ut over innvandrerbarn og barn av ressurssvake foreldre. Innvandrerbarna sinkes i opplæringen i norsk språk og den generelle integreringen. For barn i risikofamilier har den vært en katastrofe. Barna blir en inntektskilde dersom de ikke går i barnehage, og de hjelpetrengende fanges ikke opp av hjelpeapparatet fordi de ikke blir sett. Derved bidrar ordningen til å styrke forskjellene i Norge, ikke jevne dem ut.

Vi slutter oss til de to ombudenes kritikk av kontantstøtten og vil sterkt oppfordre til at regjering og departement revurderer ordningen, i det minste slik at de største skadevirkningene blir forhindret. Det krever større barnehagedekning og gratis barnehage til de mest ressurssvake. Men ombudenes kritikk har også et annet aspekt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer