Kontantstøtten lokker ikke

Kontantstøtten har ikke ført til at sykepleiere flykter fra allerede skrint bemannede sykehusposter, slik mange fryktet da KrFs fanesak ble innført.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lave lønninger og mange misfornøyde sykepleiere gjorde at mange sykehusadministratorer var redde for å få store bemanningsproblemer da kontantstøtten ble innført.

- Mange sykepleiere ga uttrykk for at de ville takke ja til kontantstøtte og redusere stillingen, sier personaldirektør Helge Evensen ved Regionsykehuset i Trondheim. I fjor gjennomførte han en spørreundersøkelse om de ansattes syn på kontantstøtte. Ifølge denne undersøkelsen tydet alt på at vi ville få stor sykepleierflukt.

Overrasket

- Men så har ikke skjedd. Det er overraskende, men positivt, mener Evensen.
Heller ikke noen av Evensens kolleger ved andre større sykehus som Dagbladet har vært i kontakt med, rapporterer at kontantstøtten har ført til store bemanningsproblemer.

Ifølge tall Rikstrygdeverket offentliggjorde i går, er det nå 80000 som mottar kontantstøtte. Dette er en kraftig økning fra desember i fjor. Da var det ikke flere enn knappe 62000 som mottok kontantstøtte.
- Økningen skyldes at vi i år har fått med toåringene, sier fungerende kontorsjef Jorunn Kongerud i Rikstrygdeverket.

- Ikke misbruk

Barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland ser ikke på det som misbruk når sykepleiere hever kontantstøtte samtidig som de jobber. Svarstad Haugland peker på at sykepleierne har turnusordninger som gjør det mulig å kombinere jobb og kontantstøtte.

- Mange av sykepleierne ønsker å være i jobb. Kontantstøtten gjør det i hvert fall mulig å redusere stillingspostene, sier Haugland og understreker

at hun aldri har lagt noen prestisje i at sykepleiere skulle benytte seg av kontantstøtten.