Barn som trenger stimulering i barnehage, hentes hjem, og barnehageutbyggingen stopper. Kontantstøtten utvikler seg til en morslønn som fører særlig lavtlønte kvinner tilbake til kjøkkenbenken, tror hun.

- Langtidsvirkningene av en slik omfattende samfunnsreform ser vi kanskje ikke før om en ti års tid. Jeg frykter at ordningen kan utvikle seg til en slags morslønn som gjør at lavtlønte kvinner velger å være hjemme i flere år, og slik miste erfaring og ansiennitet i arbeidslivet. Det kvinnene vinner på kort sikt, taper de på lengre sikt, sier Lande Hasle, direktør ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Lite målrettet

Lande Hasle som i mange år har jobbet i Barne- og familiedepartementet, ikke minst med barnehagespørsmål, mener kontantstøtteordningen er lite målrettet. Hun varsler at NOVA vil følge utformingen av kontantstøtten med argusøyne.

Her er 10 spørsmål og innvendinger fra Lande Hasle:

1) Det er kritikkverdig at en så stor samfunnsreform blir besluttet uten utredning.

2) Det stilles ikke som krav for å få kontantstøtte at foreldrene faktisk skal være hjemme. Hvis kontantstøtten brukes til dagmammaer, vil det være i strid med hensikten, nemlig at foreldrene skal få mer tid med barna.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3) En del barn vokser opp under slike vilkår at de bør være i barnehage for å få stimulering. Samtidig vil mange av disse foreldrene velge en kontant utbetaling i stedet for en barnehageplass. Skal disse foreldrene tvinges til å sende barna i barnehage likevel? Eller skal de få både kontantstøtte og gratis barnehageplass?

Ny urimelighet

4) Valgfriheten er først reell når det er full barnehagedekning. Nå kan vi få «full barnehagedekning» på dagens nivå, fordi mange i barnehagekø velger kontantstøtte.

5) Barnehageplasser for de minste er langt dyrere enn plasser for større barn. Statstilskuddet varierer sterkt, mens foreldrebetalingen stort sett er lik. Når kontantstøtten settes til 36140 kroner, som tilsvarer det høyeste tilskuddsbeløpet, betyr det at noen foreldre subsidierer andre innen barnehagesystemet. Ordningen skaper derfor ny urettferdighet.

Barnehagene trues

6) De som benytter heldagsplasser, vil ofte være i full jobb og dermed betale inntektsskatt. Det er altså de som er i full jobb og som har barnehageplass og som ikke nyter godt av kontantstøtten, som subsidierer dem som får den.

7) Hvis kontantstøttebeløpet skal følge det dyreste statstilskuddet, blir det svært kostbart. Har vi i så fall råd til det?

8) Hvis overføringen av penger for å være hjemme blir større enn tilskuddet til en barnehageplass, vil barnehageutbyggingen trues.

9) Selv om kontantstøtten ikke er kjønnsbestemt, vil lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, skattesystemet og det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret trekke i retning av at det er kvinnene som blir hjemme med barna.

10) Å innføre en kontantstøtteordning nå er feil signal til arbeidsmarkedet. Vi mister attraktiv arbeidskraft, og det blir økt press i økonomien.