Kontrakten med Danmark

Nå, din utlending, er du terrorist? Det må du slutte med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER UTFORDRENDE tider for den som forsøker å bosette seg i Europa. Vil man bo i England, må man kunne svare på en rekke quiz-spørsmål om det engelske samfunnet, som hvor i landet man snakker dialektene geordie , cockney og scouse . Tiltaket ble innført i forrige uke, men spørsmålene må revurderes, fordi endel av dem var for vanskelige selv for dem som er født og oppvokst i landet. I Danmark har man satset på en annen slags spørrekonkurranse for å sørge for at det som er særegent dansk ikke forsvinner blant alle de nye skumle skikkene som kommer inn i landet. Den danske regjeringens siste tiltak er en illustrasjon på hvor tøvete det kan bli når man lar denne redselen bli et bærende element i utlendingspolitikken.

REGJERINGEN HAR, i samarbeid med Dansk Folkeparti, utarbeidet en erklæring som alle utlendinger må undertegne før de kan få permanent oppholdstillatelse i landet. «Erklæring om integration og aktivt medborgerskap i det danske samfund» består av 17 punkter, som oppsummerer det danske samfunnets grunnverdier. Slik regjeringen og Dansk Folkeparti utlegger dem. «Dansk» og «Danmark» er nevnt tjue ganger i løpet av de 17 punktene. Blant annet viser man til de «danske demokratiske prinsipper», som man altså må anta har noe særegent ved seg, noe som skiller dem fra andre demokratiske lands demokratiske prinsipper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ELLERS ER DET IKKE først og fremst de positive verdiene ved Danmark som er iøynefallende i erklæringen: For en utenforstående virker det som om de danske grunnverdiene i bunn og grunn handler om å være redd for ekstremister. Alle som kommer til Danmark, uavhengig av hvor de kommer fra, må fra nå av love at de ikke skal omskjære jentebarn. At de ikke skal slå ektefellen sin. At de ikke gifter bort datteren sin med tvang. At de tar avstand fra terrorisme. Det er ingenting som står her som er kontroversielt. Man kunne like gjerne hatt en erklæring som sa: «Jeg skal følge lover og regler i Danmark, slik det forventes av en god borger.» Kontrakten er ikke juridisk bindende på noe vis - den er utelukkende symbolsk. Og symbolikken er i grunnen nokså ubehagelig: Man har valgt ut noen deler av det danske lovverket, formodentlig fordi man antar at dette er noe utlendinger flest driver med. Det eneste erklæringen oppnår er dermed å mistenkeliggjøre folk. Avisa Berlingske Tidende - som ellers er blant dem som mener den strenge danske utlendingspolitikken har vært saklig og god - mener erklæringen bærer preg av et «islambesatt bilde av utlendinger.»

DE FLESTE utlendinger som kommer til Danmark har ikke tenkt å drepe mennesker i terroraksjoner. De fleste utlendinger som kommer til Danmark omskjærer ikke døtrene sine, eller gifter dem bort med tvang. Og de som gjør det slutter neppe med det selv om de skriver under på en symbolsk erklæring. Riktignok får de vite at det er ulovlig, men man skal være relativt skjermet for inntrykk hvis man idag klarer å oppholde seg i Danmark uten å få med seg at myndighetene ikke liker tvangsgiftemål, for eksempel. For å understreke dét poenget har danske myndigheter allerede gjennomført Europas strengeste familiegjenforeningslov, som førte til at dansker som var så tåpelige at de forelsket seg i en australier eller en pakistaner måtte flytte til Sverige for å bo sammen med kjæresten sin.

INTEGRASJONSMINISTER Rikke Hvilshøj fra Venstre mener erklæringen er et modig dokument. Hun er trett av den politiske korrektheten som har preget forholdet til flyktninger og innvandrere, sier hun til avisa JyllandsPosten, og tilføyer: «Vi har hittil pakket våre regler inn i vatt når utlendinger kommer til landet.» Det er besynderlig at en minister fortsatt kan opphøye «politisk korrekthet» til et vektig argument i en debatt som fortjener bedre. «Aktivt medborgerskap» handler om mulighet til en jobb, til en framtid, og til å bli respektert som en del av samfunnet. Det er ingen tvil om at det er en helt vesentlig utfordring å sørge for bedre integrering i Europa. Men offentlig mistenkeliggjøring er verken en modig eller fornuftig måte å takle denne utfordringen på.