Kontrast og likhet

Arkitekturmuseet går nå inn i siste byggefase. Utfordringen er å gi det et innhold som står til bygget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER MINDRE enn et år til Arkitekturmuseet på Bankplassen i Oslo åpner sine tunge eikedører for publikum, og da er det tid for å spørre: Er der noe å stille ut? Den gamle klassiske Norges Bank-bygningen, tegnet av vår første nasjonale arkitekt Chr. Grosch og dels tilbakeført til sin opprinnelse og dels utviklet i moderne form av vår tids fremste norske arkitekt, Sverre Fehn, vil om noen måneder stå ferdig med sine praktfulle lokaliteter. Her har han investert sin kreativitet for å forene det gamle og det nye - i kontrast og likhet, som er det store tema modernismen ellers ikke har klart. Slik sett blir dette en manifestasjon av Fehns virke som arkitekt: Her trekker han linjene tilbake til Brussel- og Venezia-paviljongene, men også til låven ved Domkirkeruinen på Hamar.

Å VANDRE med jevne mellomrom gjennom et bygg i utvikling under arkitekters, ingeniørers og håndverkeres hender, er som å se et barn vokse: Det er ulike stadier, men en fortettet utviklingshistorie. Det som startet med noen påmalte merker der nye buer skulle komme og gamle krysshvelv skulle reetableres, er det materielle resultat nå på plass. I løpet av sommeren og tidlig høst vil også den glasskledde, luftige og symmetriske paviljongen reise seg. Igjen ser jeg hvordan den fysiske virkelighet er annerledes enn tegningene. Det samme har jeg erfart med Operabygningen i Bjørvika. Nå blir de to ferdig omtrent samtidig, og begge blir signalbygninger av internasjonalt format i Oslo.

MEN AKKURAT som med operaen, må også Arkitekturmuseet fylles med noe som er på høyde med bygningen. Huset selv er krevende, og det er ingen tvil om at den blir museets sentrale gjenstand. Her kan man allerede fra inngangen se hele den klassiske arkitekturens vokabular: De tunge inngangsdørene, den høye trappehallen, hovedtrappene opp til annen etasje, smijern, søyler, buer og hvelv. Og bak: Paviljongen som anleggets pantheon. Men museet får doblet sin utstillingsflate og det blir et spennende moment, ikke minst for direktør Ulf Grønvold, som ikke lenger er direktør, ja, ikke engang avdelingsdirektør, men kurator: Får han nok ressurser av Nasjonalmuseet til å skape en basisutstilling med modeller, tegninger og interaktiv elektronikk? Finnes der sponsorer som vil bla opp noen millioner slik at museet kan leve opp til sine omgivelser, byens vakreste plass og de statlige og staselige bygninger rundt? Her bør bygningsindustrien, eiendomsmeklere og andre som nå tjener fete penger på arkitekter og utbyggere kjenne sin besøkelsestid.

DENNE HELGA er det kongress for verdens arkitekturmuseer (ICAM) i Aten, og den norske delegasjonen vil lansere Oslo som kongressted om to år. Da må museet være på plass med hele vår arkitekturhistorie fra stavkirkene til Snøhettas operabygg. Dessuten bør staten finne gode løsninger for de andre fraflyttede bygningene i nabolaget: Samtidsmuseet i Norges Bank II og Forsvarsdepartementet bak Samtidsmuseet. Her er mange utfordringer selv når Sverre Fehns storverk er på plass.