Kontroll og service

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når nyheter om at skatteetaten er nede for telling ljomer gjennom eteren og lar seg finne på kringkastingens nettsteder, tyder det i det minste på at forholdene ikke er helt som de skal. Det var ledelsen i den lokale fagforeningen, Norsk Tjenestemannslag, som overfor NRK før helga påpekte at stram økonomi og omorganisering av etaten fører til at kontrollnivået blir dårligere. At servicen til publikum er for dårlig, behøver man ikke være tillitsvalgt for å påpeke. Begge deler er alvorlig og både etaten selv og dens overordnede politiske myndigheter bør merke seg problemer og utfordringer med det største alvor.

Ledelsen bekrefter at trang økonomi og omorganisering er en utfordring, men avviser at omstendighetene gjør det lettere å snyte på skatten. Et motsatt svar ville vært alarmerende. For hvis det er noe sted budsjettene bør være romslige og kontrollen og servicen god, må det være skatteetaten som håndhever politisk vedtatte skatteregler og inndriver de skatteinntekter som skal finansiere våre offentlige tjenester. Blir maskevidden så stor at både små og store skurker slipper unna, vil skattemoralen undergraves, staten tape inntekter og skattesystemets legitimitet svekkes.

Skatteetaten er blant de offentlige instanser som i stor grad har tatt i bruk moderne teknologi og som i like stor grad burde kunne høste fordeler av det. Det er viktig at man ikke bare ser innsparingsmulighetene som ligger i at stadig flere leverer selvangivelser elektronisk og ellers finner informasjon på etatens nettsider. Muligheten til å øke kvaliteten og bedre servicen bør være et like viktig mål. Det bør være praktisk mulig å treffe et levende menneske på kontoret og i telefonen når man på ære og samvittighet skal redegjøre for et forhold som kan få økonomiske konsekvenser. Etaten bør være vår fremste rådgiver i skattespørsmål og dessuten være en god arbeidsplass for personell med dyrebar spesialkompetanse.