Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kontroll og skyld

Kampen om UDIs fullmakter og departementets kontroll, dreier seg både om vanskelig politikk og om moderne styringsprinsipper i staten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STRIDEN OM informasjon og instruks i forholdet mellom UDI og departementet i fjor høst handler om Erna Solbergs fortid som jern-Erna og Bjarne Håkon Hanssens framtid som integrerings-Bjarne. Den som kan bli ofret er den nye UDI-direktøren Manuela Ramin Osmundsen.

VI ER HER inne på ett av de mest politisk følsomme felt i forvaltningen. Samtidig er det et av de mest kompliserte, der kontroll og integrasjon skal kombineres til beste for individer og samfunn. Det handler om flyktninger og arbeidsinnvandring, om asyl og familiegjenforening, om bolig, skole og offentlig økonomi, om kriminalitet og sosiale problemer. Sakene er av internasjonal karakter, men det som gjør dem eksplosive, er befolkningens generelle avvisende holdning til fremmede, særlig de med mørk hudfarge og annen religion enn den evangelisk-lutherske. Organiseringen av immigrasjonspolitikken har derfor vært gjennom mange reformer de siste 20 åra. I 1980-åra ville man redusere et mangehodet troll til et fåhodet. I 1990-åra ville man imøtekomme ønsker om effektivising og rasjonalisering av hele statsadministrasjonen. I 2004 gjaldt det om å avskaffe reformen av 2001. Men under lå hele tida ønsket om å minimalisere de politiske kostnadene av beslutninger i enkeltsaker.

DE TO SISTE reformene viste at det i det politiske miljø var stor usikkerhet om hva som var politisk fornuftig: Skulle utlendingsadministrasjonen profesjonaliseres i samsvar med de nye styringsprinsippene, der desentralisering av enkeltavgjørelser og politisk kontroll gjennom generelle rammer, var kjernen? Reformen av innvandringsforvaltningen i 2001 ble gjennomført av Arbeiderpartiet med tilslutning av Kristelig Folkeparti mot Høyres og Fremskrittspartiets ønsker. UDI fikk -  i samsvar med synet på «den nye staten» -  stor myndighet i enkeltsaker. Høyre ville beholde den politiske kontrollen man hadde hatt, og Frp ville bruke enkeltsaker til å fortsette å drive sin spekkhoggervirksomhet i dette saksfeltet. Reformen i 2004, som ble drevet igjennom av Erna Solberg, var et forsøk på å reetablere strengere politisk kontroll med avgjørelsene gjennom strammere rammestyring og direkte instruksjon overfor UDI. Men som prinsipp ble det en hybrid, og uklarhetene om hvem som egentlig hadde myndighet til hva, har vi fått demonstrert de siste dagene. Det er ikke sikkert at granskingen som nå er satt igang vil ende med at det er daværende UDI-direktør Trygve Nordby og hans kolleger som har tatt seg urimelig til rette.

ERNA SOLBERG kom i 2001 inn i et system som hun ikke likte til tross for at Høyre ellers støttet sin egen moderniseringsminister Victor Normanns øvrige reformer i den sentrale statsforvaltningen som tok sikte på å gi staten et nytt design, mer serviceorientert og markedslik. Likevel lot Erna Solberg innvandringssystemet bestå helt til 2004 fordi det ikke gikk så ille. Men så dukket det opp en rekke enkeltsaker som skapte politiske problemer. Da viste det seg at den direkte politiske kontrollen sakte, men sikkert var underminert av reformene, det var jo vitsen med dem. Men skylda for de avgjørelsene som ble fattet, kunne ikke statsråd Solberg løpe ifra. Nissen var med på lasset. Det sørget Fremskrittspartiet for. De iranske flykparerne som fikk oppholdstillatelse av UDI var den første kinkige saken. Mulla Krekars oppholdstillatelse var en annen kontroversiell beslutning. De 182 kurderne som har skapt den siste bruduljen, var en tredje sak Solberg ville holde styring på fordi hun også fikk skylda. Men innstrammingene hun nå prøvde å gjennomføre, viste seg å bli halvhjertete fordi de var i konflikt med de profesjonelle normene som etterhvert hadde utviklet seg i deler av UDI. Faglig sett utøvde antakelig UDI et rimelig skjønn. I mediene var det forøvrig ikke UDIs liberalitet som var problemet, men de negative beslutningene i asylsaker og saker som hadde med familiegjenforening å gjøre.

PROBLEMET FOR Erna Solberg var at når det oppsto politiske kriser, så viste det seg at statsråden ikke hadde redskaper i verktøykassa. Selv reformen av 2004 var så komplisert at alle har kunnet skylde på alle. Så da er det vel rimelig at en kommisjon undersøker hvordan to statsråder, nåværende og forhenværende, og to UDI-direktører likeså, utførte sine kontrollfunksjoner. At integrasjonen av dem som kommer hit går stadig like skandaløst dårlig, er det visst ingen som er opptatt av.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling