Kontrollkomiteen har fått nok: Varsler full gjennomlufting av statlig eierskap

SV, KrF, Venstre og MDG er lei av at selskap med norske eierinteresser kobles til beskyldninger om korrupsjon og ukultur. Nå åpner komiteen høring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Nesten alle de største norske selskapene som staten er deleier i, har havnet i alvorlige saker i land med enorme korrupsjonsproblemer. Det vi sitter igjen med nå er at ingen vet noe, og ingen har gjort noe feil. Slik kan vi ikke ha det, sier Bård Vegar Solhjell (SV) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til Dagbladet.

SV, Venstre, KrF og MDG tar derfor til orde for en omfattende korrupsjonshøring i kontrollkomiteen, som skal gjennomgå politikk og praksis for store, norske selskap der staten har eierinteresser. Og med fire stemmer, så er det stort nok mindretall til å få gjennomslag for høringen i kontrollkomiteen.

Tre hovedspørsmål Høringen vil være åpen, med eksperter, forskere, statsråder og selskaper, og vil trolig gå over to til tre dager. Tre hovedspørsmål vil stå sentralt:

• Er oppfølginga av vedtatte regelverk fra staten god nok?

• Er kravene til styrenes praksis god nok?

• Er det sider ved norske lover og regler som bør forbedres?

De fire politikerne Bård Vegar Solhjell (SV), Abid Raja (V), Hans Fredrik Grøvan (KrF) og Rasmus Hansson (MDG) understreker at dette ikke vil være en jakt på statsråder og selskaper for å finne ut om noen har gjort noe galt, men en gjennomgang for å finne ut hva man kan lære av saker som Vimpelcom, Telenor i Uzbekistan, Statoil i Angola, DNB på Seychellene og Forsvarets salg av materiell til Nigeria og Eritrea.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politikerne er også tydelige på at sakene har svært forskjellig status, og i flere av dem er det ikke påvist korrupsjon. Men sakene har også noen likhetstrekk.

- Stortinget er tydelig på at norske selskap ikke skal være involvert i korrupsjon, men her har vi en rekke saker der statseide norske selskaper har havnet i mulige korrupsjonssituasjoner uten at staten som eier har skjønt det. Det er media, ikke eieren som har fått det på bordet, og da er det kontrollkomiteens ansvar å spørre hvorfor ikke staten som eier har tilstrekkelig kontroll, sier Rasmus Hansson.

- Ikke jakt på syndebukker - Vi skal ikke finne syndere, men vi vil sikre at dette ikke kan skje i framtiden. Mange av de samme aktørene som har vært i høringer tidligere kan bidra med innsikt i hva de har lært av sakene, sier Abid Raja (V).

- Men ettersom blant annet Angola-saken er avsluttet i kontrollkomiteen, blir ikke dette en heksejakt?

- Vi skal ikke gå inn i enkeltsaker. Kontrollkomitten er ikke alltid like konstruktiv fordi det kan bli mye partipolitikk. Men her er alle på samme lag, fordi vi er enige om at vi ikke skal ha korrupsjon i statlige selskaper, svarer Raja.

- Kan bli endringer Politikerne sier de ikke kan konkludere med utfallet av høringen, men at det kan få konsekvenser for eierskapsmeldingen

- Det kan være at stortingets retningslinjer bør presiseres, blant annet om det er land vi bør unngå å investere i på grunn av korrupsjonskultur. Blant annet Angola ligger høyt på korrupsjonslistene, og da må man spørre seg hvilke forrutsetninger som bør ligge til grunn for å gå inn i et slikt land. Det vil ikke være unaturlig at dette temaet får en større fokus også i eierskapsmeldingen, sier Grøvan.

I lys av høringa vil kontrollkomiteen vurdere om det er behov for en stortings- eller regjeringsoppnevnt kommisjon til å gjennomgå politikken på feltet, og komme med forslag til forbedringer.