UTSATT SKOG: Å stoppe avskogingen av verdens regnskoger, som Amazonas, er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Norge har tatt lederskap internasjonalt for å redde skogen, men får kritikk fra Riksrevisjonen for manglende kontroll og usikre resultater. Foto: Andre Penner / AP Photo / File / NTB Scanpix
UTSATT SKOG: Å stoppe avskogingen av verdens regnskoger, som Amazonas, er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Norge har tatt lederskap internasjonalt for å redde skogen, men får kritikk fra Riksrevisjonen for manglende kontroll og usikre resultater. Foto: Andre Penner / AP Photo / File / NTB ScanpixVis mer

Kontrollkomiteen til Amazonas etter knusende rapport om regnskogmilliarder

«Usikre resultater», sier Riksrevisjonen. «Misvisende», svarer klimaministeren.

Resultatene er forsinkede og usikre, kontrollen med gjennomføringen fungerer ikke godt nok og arbeidet med å redusere risikoen for økonomiske misligheter er ikke god nok.

Det var blant hovedfunnene da Riksrevisjonen tidligere i år la fram resultatene fra en undersøkelse av Norges viktigste internasjonale klimasatsing - Klima og skogsatsinga.

Regnskogsatsinga, som den ofte kalles, har siden oppstarten i 2008 hatt en samlet prislapp på 23,5 milliarder kroner. Spørsmålet som nå løftes opp og skal drøftes på Stortinget utover høsten, er hva alle pengene i det store og hele har ført til.

Som en del av oppfølgingen av den til dels knusende rapporten, reiser kontroll- og konstitusjonskomiteen til Brasil denne uka, blant annet for å besøke regnskogprosjekter og verneområder i Amazonas.

- Må gå grundig inn

Brasil har mottatt 7,4 milliarder fra Norge gjennom skogsatsinga, og er den største mottakeren av norske regnskogpenger. Usikkerhet rundt hvilke resultater og hvor store klimakutt vi har oppnådd i Brasil, står sentralt i kritikken fra Riksrevisjonen.

TIL AMAZONAS: Dag Terje Andersen (Ap), leder for Kontroll- og konstitusjonskomiteen og tidligere skogsarbeider, er på vei til Brasil for å se nærmere på resultatene av den norske regnskogsatsinga. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
TIL AMAZONAS: Dag Terje Andersen (Ap), leder for Kontroll- og konstitusjonskomiteen og tidligere skogsarbeider, er på vei til Brasil for å se nærmere på resultatene av den norske regnskogsatsinga. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer

- Når vi får en såpass kritisk rapport, og det er snakk om store beløp, må vi gå grundig inn og se på effekten av satsinga, sier Dag Terje Andersen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Andersen sier at regnskogsatsingen er politisk nybrottsarbeid, og et prosjekt man har vært klar over at ville by på utfordringer, men at man likevel må se på om det er ting som kan gjøres bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det må være rutiner, både politisk og administrativt, for å sørge for at denne klimasatsinga gir målbare og dokumenterbare resultater, og at resultatene er varige, sier han.

- Risiko

Rapporten fra Riksrevisjonen trekker også fram at skog i andre deler av Brasil ikke er med i målingene i regnskogsprosjektet. Det er derfor risiko for at redusert avskoging i Amazonas, blir erstattet av økt hogst andre steder.

Riksrevisjonen er også kritisk til at bidragene fra Norge ikke har ført til at enda flere land og givere har blitt med på FNs regnskogprosjekt.

Ifølge Riksrevisjonen bryter det med en «grunnleggende forutsetning for det norske bidraget».

Avgjørende for klimaet

Å kraftig redusere, og helst stoppe raseringen av tropisk regnskog blir regnet som helt avgjørende for at verden skal ha en rimelig sjanse til å nå klimamålene i Parisavtalen.

Regnskog fungerer som enorme karbonlagre, fordi alt som spirer og gror tar opp CO₂ fra lufta gjennom fotosyntesen.

Når regnskogen blir hogd ned eller brent, blir karbonet frigitt til atmosfæren igjen. I tillegg kommer klimagassutslipp fra landbruket som tar regnskogens plass, i Brasil hovedsakelig soya og kjøttproduksjon.

Regnskogødeleggelser har dermed en trippel negativ klimaeffekt.

Ifølge FNs klimapanel står avskoging, dyr i landbruket og endringer i bruk av land, for nærmere en fjerdedel av de globale menneskeskapte utslippene av klimagasser.

- Misvisende og ufullstendig

Helt siden skogsatsinga ble påbegynt, som Norges bidrag til et FN-program for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland, har det vært bred politisk enighet om satsinga. Ministere fra både rødgrønne og blå regjeringer har skrytt av Norges bidrag.

I Klima- og miljødepartementet, som har ansvaret for Regnskogsatsinga, er rapporten fra Riksrevisjonen blitt møtt med hoderysting.

I et skarpt svarbrev til Riksrevisjonen, skriver Klima- og miljøminister Ola Elvestuen at rapporten gir et «ufullstendig bilde», er «misvisende», at måten Riksrevisjonen har vurdert resultatene i Brasil «metodisk sett er problematisk», og at rapporten har et for begrenset omfang til å kunne si noe om resultatene fra skogsatsinga som helhet.

Departementet avviser også at eksemplene Riksrevisjonen trekker fram, gir grunnlag for å hevde at oppfølgingen av risiko for økonomiske misligheter ikke er god nok.

- Resultatene i Brasil er sikre

Videre skriver klimaministeren at Brasil har oppnådd «ekstraordinære resultater», og har redusert klimagassutslippene tilsvarende 70 ganger Norges årlige utslipp, i de ti åra regnskogsatsinga har vart.

- Noen av resultatene av skogsatsingen er usikre. Andre er sikre. Brasils reduksjoner i avskoginga er sikre, sier Elvestuen til Dagbladet.

Elvestuen sier de også er stolt av resultater i Indonesia og Colombia, at det har blitt bedre tilgang på data om hva som skjer med skogen, og skogens rolle i internasjonale klimaforhandlinger.

- Jeg mener vi har lagt et godt grunnlag for enda bedre resultater i åra framover, sier han.

- Forsvarlig prøving og feiling

Generelt, sier Elvestuen, går arbeidet med å redusere avskogingen for sakte.

Han mener likevel regnskogen i dag er «langt bedre stilt» enn den ville vært uten den norske innsatsen.

- Så er det selvfølgelig slik at deler av initiativet har vært mindre vellykket enn andre deler, sier Elvestuen.

Blant de mindre vellykkede delene nevner han samarbeidet i Tanzania, der myndighetene ifølge både Elvestuen og Riksrevisjonen har manglet eierskap til regnskogprosjektet.

Han nevner også Congo Basin Forrest Fund, som ifølge Elvestuen ikke leverte etter planen, men har gitt «nyttige erfaringer» for arbeidet framover.

- Som et strategisk initiativ er forsvarlig prøving og feiling helt nødvendig for å sikre måloppnåelse. Som bistanden ellers jobber vi i høyrisikoland. Det er Stortinget innforstått med, sier Elvestuen.

Trenger flere tiltak

I brevet Elvestuen sendte til Riksrevisjonen erkjenner han at finansieringen av FNs regnskogprosjekt ikke har blitt som man har håpet, og at Norges andel er større enn det som ble forutsatt.

Det er heller ingen uenighet om at redusert avskoging ett sted kan føre til mer avskoging et annet, eller at det kreves enda flere tiltak for å få avskogingen i Brasil ytterligere ned.

Da Norge begynte samarbeidet med Brasil i 2008, hadde den årlige avskogingen falt fra nesten 28 000 kvadratkilometer (like stort som Hedmark fylke) til under halvparten.

Til og med 2012 fortsatte avskogingen å falle til rekordlave 4500 kvadratkilometer (på størrelse med Østfold).

- Mer av det vi allerede gjør

De siste åra har tempoet på avskogingen gått opp og ned. På grunn av økt avskoging i 2016 ble Norges overføring til Brasil kraftig redusert i fjor. Utbetalingen var da på 350 millioner kroner, mot et gjennomsnitt på nesten en milliard fra 2009 til 2016.

De siste tallene er fra perioden august 2016 til august 2017. Da gikk tallene ned over 1000 kvadratkilometer fra året før, og viste at et område på 6624 kvadratkilometer i Amazonas ble ødelagt.

På spørsmål fra Dagbladet om hvordan Klima- og miljødepartementet vil følge opp funnene fra Riksrevisjonen, sier Ola Elvestuen:

- Vi vil gjøre mer av det vi allerede gjør, og gjøre det bedre, inkludert håndtering av risiko og fokus på resultater. Riksrevisjonens konkrete anbefalinger er det vanskelig å være uenig i, men de anbefaler heller ikke noe retningsskifte.