TEMA I BORGARTING: Bøtedokumenter fra Sveits vil bli tema i korrupsjonssaken mot tidligere Yara-sjef Thorleif Enger og tre andre, når en sveitsisk tidligere forretningspartner skal vitne i oktober. Her er Enger sammen med sin forsvarer Ellen Holager Andenæs. Foto: Dan P. Neegaard
TEMA I BORGARTING: Bøtedokumenter fra Sveits vil bli tema i korrupsjonssaken mot tidligere Yara-sjef Thorleif Enger og tre andre, når en sveitsisk tidligere forretningspartner skal vitne i oktober. Her er Enger sammen med sin forsvarer Ellen Holager Andenæs. Foto: Dan P. NeegaardVis mer

Korrupsjonssaken i Yara: Millionbot til Yaras sveitsiske hjelpere

Blir tema i ankesaken mot Yaras eks-sjef Thorleif Enger og tre av hans direktører.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg er målløs, sier Yaras sveitsiske forretningspartner Andreas Zivy. Dagbladet har spurt ham om bøter rettet mot ham og hans selskap Nitrochem. De ble ilagt av den sveitsiske statsadvokaten i mai.

- Under sveitsisk lov har de ikke tillatelse til å sende deg slike avgjørelser, sier en opprørt Zivy.

FØLER SEG MISBRUKT: Andreas Zivy. Foto: Ameropa
FØLER SEG MISBRUKT: Andreas Zivy. Foto: Ameropa Vis mer

Bøtene summerer seg opp til 6,5 millioner kroner - 760000 sveitserfranc, hvorav 750000 er rettet mot selskapet. I tillegg kommer gebyrer og kostnader.

Dagbladet får bekreftet at bøtene blir tema i ankesaken mot tidligere Yara-sjef Thorleif Enger.

Enger og tre tidligere Yara-direktører står tiltalt for korrupsjon, i en pågående sak i Borgarting lagmannsrett.

Mens de fire har nektet straffskyld, har Yara erkjent bestikkelser for over 70 millioner kroner. I 2014 vedtok selskapet et forelegg på 295 millioner kroner fra Økokrim, for grov korrupsjon i Libya, India og Russland.

Avtalte med Yara

Ifølge Økokrim bestakk Yara i 2007 den tidligere libyske oljeministeren, Shukri Ghanem. Det var Zivys selskap Nitrochem - som nå har skiftet navn til Ortin SA - som formidlet pengene.

I bøtedokumentene fra Sveits forklares transaksjonen inngående: Nitrochem betalte 1,5 millioner dollar til en konto disponert av et selskap på De britiske jomfruøyer.

- Vi har aldri benektet det, sier Zivy til Dagbladet. Han sier at det var han som avtalte transaksjonen med Yara.

Derimot avviser han skarpt å ha kjent til hensikten med betalingen - som ifølge Økokrim var å påvirke Yaras forhandlinger med Libyas statsoljeselskap om en gjødselfabrikk.

Den tidligere oljeministerens sønn disponerte selskapet på Jomfruøyene.

Vitner i Borgarting

Bøtene i Sveits er ilagt for blant annet mangelfull organisering av Nitrochem, og for falske bekreftelser - i forbindelse med bestikkelse av offentlig, utenlandsk tjenestemann.

Sveitsiske myndigheter slår altså fast at det har skjedd en bestikkelse i Yara-saken.

Det siste kan bli et argument for Økokrim. Forsvarerne i lagmannsretten bestrider ikke betalingen i 2007, men til forskjell fra Økokrim mener de at det ikke var en bestikkelse men betaling for konsulenttjenester.

Mens Zivy ikke vil kommentere om bøtene er vedtatt, opplyser statsadvokaten i Sveits at de ikke er anket.

- De har derfor trådt i kraft, skriver en informasjonsmedarbeider til Dagbladet.

- Det blir tema når vi spør ut vitner i Nitrochem, sier aktor i saken i Borgarting, Økokrims Marianne Djupesland. Hun vil ikke gi noen flere kommentarer.

- Fastsatt av Yara

Etter planen skal Zivy vitne via videolink i Borgarting den 13. oktober. Beat Ruprecht, som var Nitrochem-direktør da betalingen ble utført, vitner senere på dagen. De samme to har vært etterforsket av sveitsisk politi.

- Bare Ruprecht og jeg ble etterforsket, forteller Andreas Zivy.

I tidligere intervjuer med Dagbladet, har han vært sterkt forbitret mot Yara. Han er fortsatt forbannet, når han får spørsmål om disse avtalene med Yara.

- Vi føler oss fullstendig misbrukt av Yara. Vi gjorde denne ene betalingen i 2007. Vi hadde ingen indikasjon eller mulighet til å kjenne den virkelige destinasjonen og den virkelige grunnen til betalingen.

Ifølge Zivy handler boten mot Nitrochem først og fremst om for dårlig organisering og mangel på mekanismer som kunne ha hindret utbetalingen, blant annet for dårlig opplæring og manualer for de ansatte.