Korsfarer Bush

NEW YORK: Justisminister John Ashcroft er på plass som justisminister etter heftige diskusjoner i Senatet om hans fundamentalistiske kristne tro, homofobi, dødsstraffiver og åpenbare abortmotstand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Religiøse organisasjoner er lovet statlig støtte til rehabiliteringsarbeid av samfunnets tapere og utstøtte. Og president Bush unnlater aldri å si hvor ydmyk og beskjeden han ønsker å være i forholdet til alt fra utenrikspolitikk til demokratene i Kongressen. Ingen har hørt så mye skryt om ydmykhet siden Charles Dickens' ufordragelige romanfigur Uriah Heep gjorde livet surt for David Copperfield og hans venner. Og siden Bush, i motsetning til Bill Clinton, har vist seg å være effektiv, presis, svare på telefonhenvendelser og holde avtaler, har selv liberal presse gått i knestående i Washington. Bush har klart å sjarmere omgivelsene med en effektiv business-stil og en folkelig og spøkefull tone. Han har også sjokkert de fleste kritikerne med en selvsikkerhet som grenser til det arrogante. Teite W. er langt smartere enn det han ble framstilt som under valgkampen.

ALL RETORIKK om å være en samlende person, som vil lege sårene etter skandalevalget i Florida, er helt klart mest snakk. Med Ashcroft har Bush hevet fanen for de fundamentalistiske kristne i USA. At John Ashcroft har lovet å følge amerikansk lov, også i saker han er uenig i, slik som abortloven, er beint fram latterlig. En justisminister som vil følge loven? Signalet er klart: At kampen mot 28 års selvbestemt abort i USA er begynt for alvor. Det vil gå sakte og fordekt. Det vil dreie seg om holdninger. Og når religiøse (les kristne) organisasjoner skal overta store deler av sosialt arbeid, er fotsoldatene i gang.

George W. Bush har satt i gang en kristning av et allerede dypt religiøst USA. Han kalte seg medfølende konservativ og en samlende sentrumsmann før valgnatta. Dagen etter innsettelsen sørget Bush for å trekke tilbake amerikansk hjelp til organisasjoner som tilbyr familieplanlegging utenfor USA. Allerede i 1973 fikk disse organisasjonene nei til offentlige amerikanske midler til å utføre abort. Bush har utvidet sanksjonene til nå å nekte dem å gi råd om abort hvis de vil ha statlig amerikansk pengestøtte.

«Vi skal bygge en kultur av levende liv,» sa Bush til en haug abortmotstandere som demonstrerte i Washington for kort tid siden. Han sa ikke et ord om at liv betyr noe for de mange som sitter på dødscelle i USA.

ABORT ER IKKE ET ENKELT SPØRSMÅL , uansett hvilken side man måtte stå på. Og det er åpenbart at flere religiøse organisasjoner har klart å stable på beina folk med en nestekjærlighet som ingen statlige kontorer ville evnet. Men hvem skal bestemme hvilke organisasjoner som får penger? Og etter hvilke kriterier? Trobaserte organisasjoner kaller Bush det. Naziorganisasjoner er også trobasert, hevder de mest skeptiske. Det samme er svarte fundamentalistiske muslimske organisasjoner. Det skremmende med Bush er at han er i gang med å bygge en forenklet kultur hvor straff og moralisme er bærebjelker.

Abort ble knapt nok nevnt under valgkampen. Nå bearbeides amerikanernes moral ved å la ekstremistene på begge sider ha ordet. De mange midt i stormens øye som mener abort er noe annet enn mord eller vitenskap, ties i hjel. Alminnelig medisinsk abortrådgivning begynner å mistenkeliggjøres som noe som tilhører de ytterliggående liberale. Ærlige og ettertenksomme samtaler om hvor komplisert abort kan være følelsesmessig, er nå like langt under jorda som abort var på 50-tallet, skriver Patricia Pearson i USA Today.

Det absurde er at USA i dag har åpnere samtaler om dødshjelp enn om abort.