Kort frist og langt fram

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Partene i Midtøsten har gitt seg selv korte frister i forhandlingene om en såkalt sluttstatus. Det vanskeligste spørsmålet i en lang rekke er Jerusalems framtidige status. Men allerede i februar skal partene være enige om rammene for forhandlingene som skal være avsluttet til september neste år. Israels nasjonale ekstremister befinner seg i alarmberedskap. Og faren er stor for at palestinske ekstremister skal slå til mot busser eller markeder for å sinke forhandlingene.
  • Det tøffe tidsskjemaet kan virke umulig å holde, selv om partene for lengst er på overtid i forhold til Oslo-avtalen. Mye av skylda for forsinkelsen bærer Israels forrige statsminister Netanyahu. Hans etterfølger Ehud Barak har erklært at han har løftet arven etter Yitzhak Rabin, som skal hedres på møtet i Oslo. Barak sier han vil forhandle fram en løsning med palestinerne som samtidig tar vare på Israels sikkerhetsbehov. Foreløpig har han ikke utnevnt noen sjefforhandler, men holder alle kortene tett til brystet og styrer selv prosessen.
  • President Bill Clintons sikkerhetsrådgiver sier at det kan være «nå eller aldri» i forhandlingene om varig fred i Midtøsten. Uttalelsen forteller mye om viktigheten av toppmøtet i Oslo om en uke. President Clinton selv sier at det er langt fram til en avtale. Det vil være en betydelig seier om Barak, Arafat og Clinton her i byen klarer å hamre ut en ny «Oslo-avtale» som fastlegger hvordan de vanskelige forhandlingene om sluttstatusen konkret skal foregå det kommende året.
  • Men det første skrittet på den vanskelige veien burde være en snarlig løsning for den omstridte veiforbindelsen mellom Vestbredden og Gaza. Denne veiforbindelsen er en enkel sak sammenliknet med rekken av mye vanskeligere innrømmelser og avgjørelser som en fredsavtale vil kreve av partene. USA blir nødt til både å true og lokke partene for å hjelpe dem over de høyeste hindrene. Vi håper inderlig at president Clinton ikke er så svekket og handlingslammet at han ikke kan øve det presset som må til.