- Kortene skaper gjeldsofre

- Handlekortene egner seg best for folk som har god råd. Alle andre bør ligge unna dem, sier Per Anders Stalheim, direktør i Forbrukerrådet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forbrukernes vaktbikkje advarer mot alt som lukter av «Kjøp nå - betal siden». Rentekostnadene er skyhøye, sier Stalheim, som reagerer mot det han oppfatter som kredittselskapenes aggressive markedsføring av handlekort:

- De er svært slepphendte på kreditten i jakten på å tjene penger. Og med de høye rentene de krever, blir fortjenesten stor selv om noen av kundene ikke klarer låneforpliktelsene sine. Selskapene spekulerer rått i dette, med det resultatet at folk lokkes inn i økonomiske vanskeligheter. At det er mange potensielle gjeldsofre blant kortbrukerne, er jeg ikke i tvil om.

- Lever av risiko

I dag skylder kortbrukerne til sammen 4,4 milliarder kroner. Et stort beløp som viser at kundene setter pris på kortene. Men prisen ved bruk av kortene er høy. Rentene varierer fra drøyt femten prosent til opp mot tretti prosent. Regningene kan bli vel fyldige for mange. Markedsdirektør Raymond Tollefsen i Gjensidige Bank, vedgår at enkelte kan få problemer. Banken står bak Kjøpekort, som er markedets største med 260 000 kunder:

- Dette går bra for oss i gode tider, men dårlig i dårlige tider. Vi lever med andre ord av å ta risiko.

- Dere klarer dere nok, hva med kundene?
- Det er klart det er noen som får problemer. Men i dag er tapene våre svært små, bare 0,7 prosent av det vi låner ut, ifølge Tollefsen.

- Det er et tall som viser at vi ikke leder folk ut i ulykka.

- Men er kontrollen god nok når det er mulig å låne drøyt hundre tusen kroner i løpet av noen butikkbesøk?
- Vi klarer ikke å ha full styring på våre kunder, noen vil alltid manipulere systemet. Men for det store flertallet er handlekort en god løsning når kjøleskapet ryker eller stereoanlegget du ønsker deg er på salg, mener Raymond Tollefsen.