Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kose-Dracula

I en ny fornøyelsespark skal greven framstå som snillere og mer pyntelig enn på filmlerretet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Romanias turistminister Matei Dan sier Dracula skal sminkes om slik at han ikke virker så skremmende på små barn og nervesvake voksne. Skeptikere spør seg hva som er vitsen med en vampyr ingen er redd for, og tror myndighetene har helt andre motiver.

Som for eksempel å slippe å betale skyhøye avgifter til filmselskapet Universal i Hollywood, som sitter på rettighetene til Dracula-skikkelsen. Den nye fornøyelsesparken, som selvsagt skal hete Dracula-land, skal bygges utenfor middelalderbyen Sighisoaria i de midtre deler av Romania, der Dracula ifølge overleveringen holdt til.

Det er en overlevering som til dels bygger på historiske fakta. For legenden om Dracula har sitt utspring i en virkelig person, Vlad Tepes, en middelalderfyrste som hadde det med å spidde fiendtlige sendebud, innpåslitne skatteoppkrevere fra den tyrkiske sultanen og plagsomme gjester generelt på spisse påler.

Vlad Tepes ble født rundt 1430 og levde til 1476, da han så å si falt for eget grep: Han ble drept av tyrkiske soldater, som brakte hans hode til sultanen i Istanbul. Vlad var ingen snill mann, men drakk blod gjorde han dog neppe, og den moderne myten om Dracula har sitt egentlige utspring i en roman av den irske forfatteren Bram Stoker fra 1897.

På 1930-tallet laget Universal flere filmer bygd på skikkelser fra denne romanen, med den legendariske Bela Lugosi i tittelrollen. Yngre kinogjengere vil huske det britiske selskapet Hammers veldreide versjoner fra slutten av 1950-tallet, med den stilsikkert nifse Christopher Lee som Dracula.

Vampyrfortellinger og andre skrekkhistorier er for øvrig deler av en gammel engelskspråklig litterær tradisjon, det som litteraturvitere kaller den gotiske roman. Disse romanene - den mest kjente er Mary Shelleys «Frankenstein» fra 1818 - uttrykker datidens skrekkblandede fascinasjon over menneskesinnets mørke så vel som frykten for det overnaturlige.

Mange av de gotiske fortellingene har sterke erotiske undertoner, og det kan være en av grunnene til at det lokale presteskapet i Sighisoara stiller seg skeptisk til det nye Dracula-land.

- Alle som har noe med dette å gjøre, må svare for det på Dommens dag, advares det i et brev som 200 motstandere av prosjektet har sendt til turistminister Dan.

Den canadiske Dracula-spesialisten Elizabeth Miller har andre bekymringer. Hun er mest opptatt av at opplevelsessenteret skal få et seriøst historisk og litterært innhold, og at Dracula - som hun sier det - ikke skal framstå som en Mikke Mus med hoggtenner.

(NTB)

<B>KÅKEN TIL DRACULA:</B> Slottet Bran i Transylvania i Romania, der vampyren grev Draculas ofre ifølge legenden forsvant uten spor. Landets turistmyndigheter sysler nå med planer om et Dracula-land, for å slå mynt på den gamle myten.
Hele Norges coronakart